Badgirl forever

Kapittel 35

~Talia~

"Vi snakkes" sier jeg til dem og vinker. Jeg skal reise til Spania for en uke. Ja, det er kanskje bare igjen 3 uker av skolen, men jeg trenger litt ferie før jeg skal ta slutteksamen. Og jeg trenger tid bortefra å tenke på Will. Bare av å tenke på navnet hans får meg til å gråte. Jeg trenger litt tid til å tenke.

~Emily~
"Ha det Tal" sier vi og vinker tilbake. Jeg kjenner en tåre i øyekroken.
Vis står utenfor huset hennes. Hun skal på en liten tur til Spania i en uke før eksamen.
Hun kommer også hjem igjen dagen før ballet. Vi skal alle gå for Will sin skyld.
Vi går nedover mot havna og setter oss ned. "Tenk at vis aldri Will hadde kommet ville vi aldri blitt venner med Talia igjen" sier Ida.
"Ja" mumler jeg og ser ut mot havet.
"Havet er nydelig" mumler en stemme bak oss. Der kommer Anna tittende fram. Hun setter seg i mellom oss.
"Ja" svarer Ida.
"Like vakkert som Will" mumler jeg.
Anna nikker.
"Har Talia reist?" Spør hun.
Vi nikker.
"Er hun hjemme til den 12?" Spør hun.
"Ja. Hun kommer hjem den 8ende" svarer Ida.
"Er det datoen?" Spør jeg. Jeg kjenner flere tårer presse på.
"Ja. Det er datoen" svarer hun.
"Dere drar på ballet pågrunn av Will?" Spør Anna.
Vi nikker sakte.
"Han var alltid så oppspilt over slutteksamen og sluttballet" sier Daniel som nå også dukker opp med Tom. Tom setter seg bak Anna, så hun legger kroppen sin mot brystet hans.
"Ja" smiler Ida. Hun ler en skjør latter.
"Jeg husker første gang han sto opp mot Talia. For min skyld" smiler Anna.
"Han var modig" svarer Tom. Vi alle nikker oss enig i det. Han var modig da. Det var bra han sto opp for søsteren sin. Han var ikke redd for å bli slått eller banka opp av henne. Han var bare seg selv.
"Har Talia fortalt hvorfor hun klarte å kræsje?" Spør Daniel.
"Ja" svarer Tom. Jeg satt med henne før hun dro.
"Hun var for det første full. Og hun så at Will var drita, så hun tok han med seg ut. Han satte seg inn i passasjersetet og hun i kjører setet.
Hun sa at månen skinte så fint på han. Og at hun ikke klarte å ta øynene vekk fra han. Tydeligvis var det siste han sa. "Talia pass deg. Du kræsjer"
Han sukker og ser ned.
"Hun sa hun ikker husker så mye mer etter det. "
"Stakkars" sier Ida trist.
"Jeg er glad dere er venner igjen" sier Tom og smiler til oss.
"Vi og" sier jeg og smiler.
"Will har alltid elsket havet og stranda" smiler Anna.
"Hver gang vi har i Spania på den vanlige leiligheten vår. Han maste alltid om å få dra på stranden, fordi der kunne han ligge å se på jenter mens han hadde på solbriller og ingen ville merke det" ler hun.
Alle braser ut i latter.
"Hvor gammel var han?" Ler Ida.
"5" smiler Anna og rister på hodet.
"Var han så jente gæren?" Ler Tom.
"Ja. Det var sånn hver eneste sommer vi var der. Til slutt var det ei jente som tok han i å kikke, men de ente bare med å kline i sanden" ler hun igjen.
"Da var han 14, så ikke så mange år siden"
"Han hadde virkelig et annet liv hjemme enn det vi fikk se av han på skolen" sier Daniel. Han klarer ikke slutte å le.
"Ja, jeg vet. Han var veldig guttete ekkel noen ganger" smiler hun.
"Jeg savner å snakke med han. Jeg savner å ha han til å føle meg bedre når jeg er lei meg." Hun trekker seg nærmere armkroken til Tom.
"Husker dere når Will var så full og ble så sint på den bursdagen til henne Jenny i andre klasse, så han bare helte alt i punsj bollen over han Mathias fordi han prøvde seg på Talia" sier Ida.
"Åja Hahaha" ler alle sammen.
"Talia elsket han" sier Anna plutselig.
"Hun sa det til meg" sier hun.
"Gjorde hun? Sa hun til faktisk?" Spør Tom.
Skal nikker. "Jeg overhørte henne også når hun var hos han når han lå i koma. Hun sa' jeg elsker deg' og hun ble så lei seg når ingenting skjedde" sier Anna trist.
"Vi har hatt det veldig gøy med Will. Mange fine stunder på bare det ene året her." Sier jeg.
"Jeg husker første gangen jeg så han" sier jeg. "Jeg tenkte med engang. Han var en kjekk fyr, men han så jævlig homo ut" ler jeg.
"Ja. Tenkte det samme" sier Tom.
"Det var mange som syntes det på gamle skolen hans også." Sier Anna.
"Men det er noe jeg må fortelle dere. Jeg vet ikke om dere har merket at jeg har blitt større, men jeg er gravid i 7 måned. Jeg ble gravid nesten med engang i forholdet til meg og Tom" alle gisper. Utenom Tom.
"Og jeg fikk aldri sagt det til han" hulker hun.
"Å herregud Anna" sier vi.
"Det betyr at du føder snart da" sier Daniel.
Hun nikker og drar opp t-skjorten forsiktig.
"Du er jo faktisk ikke stor i det hele tatt" sier Ida. Hun nikker igjen. "Vet. Jeg var hos legen i går og alt var fint med babyen. Vi vil ikke vite kjønnet før den kommer" smiler jeg og ser opp på Tom.
**********************
Hei folkens. Her var det mye mimring tilbake i tid om hva vennene hans synes var gode, morsomme eller rare stunder med Will. Ting dere vet om og ting dere ikke visste om. Will hadde mange hemmeligheter 😉
Men i dette kapitlet måtte jeg legge fra meg mobilen opp til flere ganger å ta en pause med skrivingen. Jeg begynte å gråte for hver setning jeg skrev.

Og for siste gang i denne boka spør jeg. Har dere noen spørsmål? Det kommer et par kapitler til. Men nå kan dere stille spm for siste gang. Har dere noen spm til meg så kan dere også stille det til meg :)