Delte følelser (Marcus&Martinus)

Besvimt

-Helene perspektiv-
Jeg løp hjemover men noen spente bein på meg sånn at jeg trynet ned i grøfta. Jeg reiste meg forsiktig opp og kjente at jeg ble ganske svimmel. "Helene" ropte Martinus og ristet i meg. Han tok tak og dro meg opp. Jeg følte meg bare mer og mer svimmel. Og alt ble svart
-Martinus perspektiv-
Daniel spente bein på Helene sånn at hun datt ned i grøfta. Jeg løp og dyttet Daniel ned i bakken. Og tok foten min og presset ned brystet hans. "Hva faen driver du med?" Sa jeg surt. "Når skal dere skjønne at det er galt å mobbe? Huh!" Skrek jeg. Jeg gikk av han og gikk mot Helene. "Helene!" Ropte jeg og ristet i henne. Hun klarte ikke stå oppreist så jeg bar henne med meg opp. "Helene?" Spurte jeg forsiktig men hun hadde besvimt. Jeg bar henne med meg hjem til meg.
-Hjemme hos Martinus-
Jeg bar henne med meg opp på rommet mitt og la henne forsiktig ned i senga mi. Jeg fant fram noen tørre klær. "Du kommer til å hate meg for dette, men jeg må det" sa jeg lavt og begynte å kle av henne de våte klærne og tok på noen tørre. Jeg trakk dyna godt over henne og kysset henne forsiktig på panna. Hun trenger litt søvn.
-Marcus perspektiv-
Jeg har hørt rykter om at Martinus la ned Daniel i bakken. Han kan ikke gjøre sånt?! Han kommer til å bli drept! Jeg stormet inn på rommet hans. Han spilte fifa. "MARTINUS!" Ropte jeg. Han skvatt. "HVA ER DET DU T..."rakk jeg å rope før han stoppet meg. "Shhhh!" Sa han og pekte på Helene som lå og sov i senga hans. "Unnskyld" hvisket jeg og listet meg ut. Jeg tar meg av Martinus senere.
-30 min senere-
-Helene perspektiv-
Jeg våknet og kjente at hodet mitt verket. Jeg så meg litt rundt og merket at jeg ikke var på rommet mitt. Og at jeg hadde på gutteklær? Vent. Er jeg hos Martinus. Jeg så meg litt rundt og Martinus satt det og spilte fifa. Jeg bevegde litt på meg så han snudde seg rundt mot meg. Han smilte det perfekte smilet sitt. Han satte kampen på pause. "Hvor lenge har jeg sovet?" Spurte jeg trøtt og satt meg opp. "I et par timer" svarte han mens han satt seg ned på stolen sin. "Hva skjedde egentlig?" Spurte jeg. "Du ble spent ben på sånn at du datt ned grøfta og så besvimte du" sa han bekymret. "Hvem spente bein på meg?" Sa jeg skuffet. "Det var..
-
Mer? Mer på 2 votes
TUSEN TAKK FOR 500 LESERE!