Overraskelsen

155 6 3
                                    

-Martinus perspektiv-
"Marcus" sa jeg lavt og dyttet forsiktig i han. "Hm?" Sa han trøtt. "Jeg vil overraske henne" hvisket jeg. "Så søtt" hvisket han tilbake. "Men når hun våkner så må du si at jeg er ute en tur og snart kommer tilbake igjen" hvisket jeg og reiste meg opp. "Okei" hvisket Marcus.
Jeg kysset henne forsiktig på panna før jeg gikk ut. Jeg gikk hjem. Låst dør. Perfekt. Jeg ringte på. Litt etter kom Emma ut. "Martinus!" Ropte hun glad og hoppet i armene mine. Hun er bare så skjønn. "Emma" smilte jeg og klemte henne godt. "Jeg har savnet deg" sa hun. Jeg smilte tilbake. "Emma? Kan du hjelpe meg med noe?" Spurte jeg. "Jaaa" svarte hun ivrig. "Kom!" Sa jeg og dro henne med meg opp på rommet mitt. "Jeg skal planlegge en overraskelse for Kristine, kjæresten min" sa jeg. "Oooohhh Martinus har fått seg kjæreste" ropte emma glad. "Kunne du funnet noen fine klær jeg kan ha på?" Spurte jeg. Emma løp bort til klesskapet mitt og fant en fin skjorte og en fin bukse. "Dette!" Sa hun. Jeg gjorde som hun sa og tok på klærne. "Ble jeg fin nå?" Spurte jeg mens jeg studerte klærne mine. Emma nikket. Jeg ga emma mobilen min. "Kan du ringe Marcus for meg? Og si at han må komme seg hjem kjapt?" "Ja" sa emma og fant frem nummeret hans og ringte.
-Marcus perspektiv-
Kristine sover fortsatt. Lurer på hva Martinus planlegger. Hun er ganske søt der hun ligger å sover. Jeg strakte forsiktig hånda mi bort til Kristine og strøk henne forsiktig på kinnet. Hun smilte i søvne. Jeg trakk hånda mi tilbake. Dette blir bare feil. Hun er Martinus sin, ikke min.
-10 min senere-
Telefonen ringte, og jeg hadde glemt å sette på lydløs. Jeg hev meg etter mobilen og svarte kjapt. "Martinus, du vekket henne nesten!" Hvisket jeg. "Jeg er ikke Martinus" sa emma surt. "Å hei, jeg trodde det var Martinus" sa keg sjenert. "Marcus, du må kjappe deg ut og komme til oss før hun våkner!" sa emma. Jeg reiste meg opp. "Ja, kommer nå" sa jeg og la på og listet meg ut.
-Kristine Perspektiv-
Jeg våknet. Helt alene. Filmen var ferdig. Jeg gned meg i øynene. Hvor er de? Var det bare en drøm? Nei, det var ekte! Jeg strakte meg etter telefonen min. Shit, klokken er 5, har jeg sovet så lenge?! Jeg hadde en ulest melding. Det var fra Martinus. "Hei Kristine..
-
Mer på 3 kommentarer!

Delte følelser (Marcus&Martinus)Tahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon