Delte følelser (Marcus&Martinus)

Forsvunnet

-Kristine perspektiv-
Jeg gikk av Marcus. Planen min er i gang! "Blir du med meg hjem i dag?" Sa marcus og kysset meg kjapt. "Jaa" sa jeg og vi begynte å hooke igjen. Jeg la kanskje ikke merke til det første gangen. Jeg har faktisk følelser for Marcus.
-Marcus perspektiv-
Jeg går nå hjem hånd i hånd med Kristine. Alt har gått så fort i dag. Plutselig begynte hun å hooke med meg. Jeg har hatt lyst på henne så lenge og i kveld skjer det. Endelig. Men det er jo eksen til broren min. Burde jeg?.. ja selvfølgelig.
-fremme-
Vi gikk opp på rommet og med en gang jeg gikk inn presset jeg hun mot veggen og begynte å hooke med henne. Hun dro forsiktig av meg t-skjorta og strøk over magen min. Jeg dro av magetoppen hennes og dyttet henne ned mot senga. Jeg begynte å kle av henne. Dette blir en perfekt dag!
-Martinus perspektiv-
Jeg prøvde å gjøre lekser men jeg var helt knust. Jeg klarte ikke å gjøre noe! Da kom jeg på at Marcus hadde ukeplanen min. Jeg gikk mot rommet hans. Åpnet døra og gikk inn. "Marcus kan jeg" rakk jeg å si før jeg så hva han gjorde. Han og Kristine, de ehm ja. "Sorry, jeg skal gå nå" sa jeg trist og gikk ut fra rommet og pustet tungt. Jeg fant frem en svart sekk. Puttet litt klær i den. Litt mat og drikke. Telefonen min får bli hjemme. Jeg vil ikke at de skal spore meg opp. Jeg tok på meg noen svarte klær og dro på meg sekken og klatret ned vinduet.
-2 timer senere-
Jeg aner ikke hvor jeg er. Jeg har bare gått og gått nordover. Jeg er dødssliten men jeg har ingen sted der hvor jeg kan sove. Penger har jeg heller ikke med. Jeg bestemte meg for å gå litt til.
-3 timer senere-
Jeg har gått 5 timer i strekk og nå orker ikke bena mine mer. Jeg gikk inn mot skogen. Her i nord er det lyst hele døgnet, men klokka er kanskje 01:00 så jeg er trøtt. Jeg bestemte meg for å lage en gapahuk. Jeg fant frem litt granbar og satte opp noen pinner over meg, tilfelle det skulle begynne å regne.
-1 uke senere-
-Marcus perspektiv-
Martinus har ikke vært hjemme på en uke nå! Jeg blir skikkelig bekymra. Vi har ringt politiet og de har gått ut med redningsmannskap men enda ikke funnet han! Jeg ringer han vært sekund. Jeg gikk inn på det rotete rommet hans og satt meg ned på senga hans. Jeg fant fram et bilde av oss to som små. Tårene begynte å dryppe ned på bildet. Jeg la meg ned på senga hans og la bildet på hjertet mitt og presset det hardt inn. "Vær så snill. Finn Martinus!" Sa jeg lavt og sovnet i senga hans
-Martinus perspektiv-
B..
-
Mer på 5 kommentarer og 3 votes