Delte følelser (Marcus&Martinus)

Jeg har hatt lyst til dette så lenge

Sikkert fordi jeg hørte alt. "Går det bra?" Sa hun og prøve å få meg opp på beina. Kroppen min verker overalt, jeg kan ikke se med det ene øyet og jeg har et hull i bakhodet. Jeg ristet forsiktig på hodet. Det gjør så vondt. "Uhm" sa Kristine usikkert. "Vi drar hjem til meg, du burde ikke hjem til broren din, han er ond" sa Kristine surt. Kristine støttet meg opp hele tiden. Det tok litt lang tid men vi klarte det. Hun la meg forsiktig ned på sengen. "Hvor har du vondt?" Spurte hun. "Hodet, øyet, magen, og ehm der nede" sa jeg og pekte ned. "Hmm" sa hun. Jeg dro opp genseren min så hun kunne se kloremerkene. "Auch" sa hun lavt. "Jeg henter førstehjelpskrinet" sa hun og gikk like etter. Jeg fant en bok hvor det sto "min dagbok". Jeg vet jeg ikke burde lese men jeg gjorde det allikavel. Jeg startet å lese. Det står masse om meg her, at hun liker meg! Jeg smilte for meg selv. Jeg hørte henne komme opp trappen. Jeg la boken tilbake og latet som ingenting. "Så fint rom du har" sa jeg når hun kom tilbake. "Takk" smilte hun. Hun begynte forsiktig å rense sårene på magen. Jeg stirret på henne hele tiden. Hun er så..så..pen. Etter en stund var hun ferdig. Hun stirret inn i øynene mine. Dette var det riktige tidspunktet. "Kom nærmere" sa jeg og trakk henne inntil meg, det var bare noen få cm imellom oss. "Jeg har hatt så lyst til å gjøre dette helt siden jeg så deg for første gang" sa jeg og lente meg mot henne og mine lepper traff hennes. Vi kysset ganske lenge, så utviklet det seg til klining.
-noen timer senere-
Kristine har sovnet i armkroken min. Hun er så søt når hun sover. Jeg ligger og stryker henne i det nydelige brune håret hennes. Endelig er hun min. Hun bevegde forsiktig på seg. "Våken?" Sa jeg forsiktig. "Mhm" mumlet hun. Hun reiste seg forsiktig opp og så på meg. Hun så på meg med store øyne. "Uhm, er det noe galt?" Sa jeg rart. "Du har et stort blåmerket på øyet ditt" sa hun trist og tok forsiktig på det. Det gjorde vondt. "Au" sa jeg. "Sorry, men vi burde gjøre oss klar til skolen" sa Kristine mens hun lagde frokost til meg. "Jeg klarer ikke se på det ene øyet mitt, hvordan skal jeg klare å følge med i timen?" Sa jeg irritert. Hun begynte å le. "Hva?" Sa jeg rart. "Når var sist du fulgte med i timen?" Sa hun forsatt mens hun lo. Det fikk meg til å smile. "Stemmer det" svarte jeg.
-
Ord 454