Delte følelser (Marcus&Martinus)

Drukningen

Martinus perspektiv
Mamma hadde tvunget meg til å dra på skolen. Flott. Vi har svømming i dag, og da får alle se hvor tynn jeg er. Jeg vil ikke at de skal se det. Jeg gikk inn i garderoben og skiftet til badebukse. Jeg fikk mange blikk av guttene. De så sikkert hvor tynn jeg er. Jaja. Drit i dem. Jeg dusjet og gikk ut til bassenget.
Kristine perspektiv.
Jeg var allerede utti vannet. Jeg så en skikkelig tynn person komme ut fra døren. Nei. Det var Martinus! Jeg gispet. Han er så tynn! Marcus prøvde å få kontakt med meg. "Hm?" Svarte jeg mens jeg kikket etter Martinus. "Ja jeg vet at han er tynn, men det betyr ikke at du må sikle etter han" sa Marcus og lo. "Ha-ha" svarte jeg spydig tilbake mens jeg kysset Marcus.
Martinus perspektiv
Kristine og Marcus kliner. I vannet. Midt i. Det er så ekkelt. Det går fint for meg, det er bare så jævli ekkelt. "Kan dere gjøre det et annet sted. Det er så jævli ekkelt å se på" sa jeg irritert til Marcus. "Mhm" svarte Marcus uintrisert mens han fortsatte. "Dere passer ikke sammen en gang. Du er alt før stygg for henne" sa jeg mens jeg sprutet vann på han. Marcus stoppet å kline med Kristine. "Hva var det du sa?" Sa han irritert. "At dere ikke passer sammen?" Lo jeg tilbake. "Fy faen"sa han surt mens han kom mot meg. Ha hoppet oppå ryggen min. Jeg kom fort under vann. Jeg prøvde å komme meg opp men han holdt meg nede. Jeg gikk tom for krefter og jeg begynte å gi opp. Går vel fint at livet mitt ender sånn, det er jo Marcus som får skylden. Jeg fikk ikke puste. Mer husket jeg ikke før alt ble svart.
Kristine perspektiv
Marcus har ligget oppå Martinus en stund, og jeg husker jo hva som skjedde sist Marcus lå oppå han. Han fornærmet Marcus, men det betyr ikke at han skal drepe martinus heller! "Det er nok nå Marcus" sa jeg og prøvde og få han bort. "Nei han skal få angre" sa han surt mens han dyttet Martinus lengre under vannet. "Du dreper han jo!" Ropte jeg og rev Marcus vekk fra han. Martinus fløt opp. Jeg snudde han rundt. "Neineinei" sa jeg frustrert. "Marcus, se hva du har gjort!" Sa jeg sint. Jeg svømte Martinus inn mot kanten og bar han opp. Marcus så lei seg ut, best for han, han burde være lei seg etter hva som skjedde. "Lærer!" Ropte jeg. Læreren kom løpendes. "Hva har skjedd?" Sa læreren kjapt og stresset. "Marcus holdt han under vann" svarte jeg. "Marcus.." skulle læreren til å si. "Drit i å kjeft på han nå, det kan du gjøre senere, bare redd han!!" Sa jeg irritert. Læreren begynte å ta hjerte lungeredning. Etter noen minutter åpnet Martinus øynene. Han satt seg forsiktig opp og begynte å hoste ut masse vann. Etter noen minutter med hosting av vann var han ferdig. Han lever!
-
Mer?
Ord:509