«Oja ups, feil person. Aldri i livet om jeg ville gått på kino med deg! Mobbeoffer!" Sto det. Åh jeg visste det. Jeg visste at noe var galt. Ingen ville gått ut på kino med meg! Jeg gikk opp på rommet mitt og skrudde på tv'en. Det får bli Netflix hele dagen som vanlig.
-Klokken halv 6-
-Martinus perspektiv-
Jeg tok på meg en litt fin skjorte, et par fine sko og fikset håret. Jeg måtte ikke pynte meg for mye, bare litt. Jeg tok på meg yeezyene mine og en bomberjacket og begynte å gå mot kinoen-
-Klokken 5 over 6-
Jeg kikket på klokken min, 5 over 6. Hvorfor har hun ikke kommet enda? Jeg gikk inn på snap og sendte henne noen meldinger. Ingen svar.
-Klokken 7-
Jeg har ventet her ute i regnet. Hvorfor har hun ikke kommet. Og hun svarer aldri på meldingene. Jeg er klissvåt og filmen har allerede startet.
-Klokken 9-
Jeg har ventet utafor kinoen i 3 timer! Jeg begynte å bli lei av å vente så jeg bestemte meg for å gå hjem. Jeg gikk forbi huset hennes. Kanskje jeg skal ringe på? Ja. Jeg ringte på. Det tok litt litt men jeg hørte skritt i gangen. Døren åpnet seg og der sto Helene. Det tok ikke lang tid før hun smelte igjen døra. Hva har jeg gjort galt.
-Neste dag-
Jeg våknet tidlig. Jeg hadde ikke sovet så mye i natt. Bare tenkt og tenkt på hvorfor hun ikke dukket opp og hvorfor hun smelte igjen døra. Jeg hostet svakt. Marcus kom inn døra. "Hvordan føler du deg?" Spurte han bekymret og kjente på panna mi. "Oj, du er glovarm. Du burde ikke på skolen i dag" sa han og satte seg ned på senga mi. "Men jeg må sn.." begynte jeg. "du blir hjemme i dag" sa han og gikk ut fra rommet mitt. Flott. Jeg får ikke ordnet opp med Helene! Hodet mitt begynte å verke. Jeg la meg til å sove.
-En uke senere-
-Mandags morning-
Jeg er fortsatt syk. Men det hjelper seg. Marcus gjorde seg klar til skolen. "Marcus!" Sa jeg. "Jaa" sa han og kom inn på rommet mitt. "Kan du vær så snill spørre Helene hvorfor hun ikke dukket opp på kinoen forrige uke?" Tryglet jeg han. "Men jeg vil ikke snakke med henne. Tenk om jeg får et dårlig rykte?" Sa han oppgitt. "Pleaaseeee" tryglet jeg. Han sukket. "Greit da!" Sa han irritert og gikk ut. "Tusen takk du er best!" Ropte jeg etter han.
-Marcus perspektiv-
Jeg vil ikke snakke med Helene, men jeg må gjøre det for Martinus sin skyld. "Helene!" Ropte jeg og løp mot hun. Hun..
-
Mer på 2 kommentarer og 2 votes
ŞİMDİ OKUDUĞUN
Delte følelser (Marcus&Martinus)
Hayran KurguMartinus har en tvillingbror, Marcus. Alle på skolen tenker at de er verdens heldigste som har en tvillingbror, alle forventer at begge er snille og at begge har det tipp topp. Men Martinus har det ikke bra. Marcus er en helt annen person enn han er...
