Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 2

Det hadde vært en lang dag med vandring sørover, og endelig bestemte gruppa seg for å slå leir for natta. Selv om det var nesten skyfritt, var det sterk vind, og derfor endte de opp med å sette opp leiren på lesida av en knaus.

Etter at Ingrid hadde tent et heftig bål med tørre kvister ho og barnet hadde funnet i nærområdet, og gruppa hadde hatt en lang diskusjon om hvorvidt grøt bare var avansert suppe, bestemte de seg for å legge seg. Det hadde tross alt vært en lang dag.

Da Astrid la seg fikk hun en visjon av en høy, vakker mann: N'Kayr. Han var ikledd en blomsterfarget kappe med aksenter i gull, samt sokker og sandaler. Astrid hadde aldri sett et slikt nydelig syn før, og selv om det bare var en drøm, måpte ho. Men da sa N'Kayr: "Vend tilbake. Dagene med sang fra BFC er langt forbi, og jeg er redd deres oppdrag, uansett hvor modig det er, er forgjeves"

Astrid prøvde å svare, men før ho rakk å åpne munnen sin, var N'Kayr borte. Ho våknet brått av sjokket, og sa "Så dere han også...?". Det var da Astrid skjønte at det var bekmørkt, og alle sov tungt. "Gå og legg deg, ditt suppegjøkehodebluurbrrb..." mumlet Mia, som lå ved siden av Astrid.

Mens Mia hadde gått tilbake til å snorke, var Astrid i dype tanker. Selv om de fleste i landsbyen mente at det alltid lå en viss sannhet og mening bak drømmer, hadde ho aldri helt klart å se det fra den synsvinkelen. Men denne drømmen var så virkelighetsnær at ho ikke var sikker på om det var en drøm i det hele tatt. Kunne N'Kayr ha brukt magi for å sende ho en beskjed? Astrid ville ikke tro på det, men ho klarte ikke helt å overbevise seg selv om at det ikke var en mulighet.

Når Astrid hørte lyden av bris som raslet i bladene på trærne over dem, kom ho på at det fortsatt var midt på natta, og det kanskje hadde vært lurt å legge seg igjen.