Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 35

Astrid og Kåtkorn hadde bestemt at de skulle gå til Abraman - det var den eneste ledetråden de hadde for øyeblikket, og festningen hans var under en dagsmarsj unna. De hadde gått i cirka to timer, og bestemte seg for å ta en pause. Anna hadde fortsatt ikke våkna, og det ble slitsomt for Saus å bære ho i lengda. De var i et steinete landskap, hvor den eneste kontrasten var en og annen tornebusk. Plutselig hørte de torden, og det begynte å regne bekmye. "Se der!" sa Saus, og pekte på en hule. De løp mot den, og gikk inn. Kåtkorn tente en oljelampe han hadde i sekken, og de gikk lenger innover. Der fant de benker, flere senger, og en bålplass. Astrid tok noen kubber fra vedhaugen ved foten av den ene senga, og fyrte opp et bål. Flammene lyste opp hula, og Kåtkorn slukka lampa si. "Vi kom oss utrolig langt må jeg si," sa Saus sarkastisk, og la Anna på en av sengene.

Da hørte de lyder fra åpningen av hulen. En høy, mørk, og muskuløs mann, med et spyd i hånda og en død ulv over skuldrene gikk inn. "Hvem i herre min steike er dere?!" sa han, og pekte tuppen av spydet mot Astrid. Ho skulle til å svare, men ble avbrutt; "Hvem våger å trenge seg inn i Danmingos leir?!" fortsatte han.

"Danmingo?" sa Kåtkorn. "Kåtkorn?" sa Danmingo, og tok spydspissen vekk fra Astrid. "Hva i steike min herre gjør du i disse trakter?"

"Vi er på vei for å finne Absraman," svarte Kåtkorn. "Det kommer dere ingen vei med i det været her," sa Danmingo, og la fra seg ulven. "Vi har skjønt såpass," sa Saus.

Kåtkorn slang seg ned på en av benkene. "Så, Danmingo, hva gjør *du* i disse trakter?" spurte han. "Absraman har sendt meg for å jakte på den berømte fjelløven Mai'Khelifa, men så langt har selv ikke mitt lange store spyd, som kan penetrere dypt og hardt og voldelig og repetitivt, fått til å drepe beistet. Tror Absraman har tenkt å lage en veske av dyret," sa Danmingo. "Jeg holder på med litt annet også da, mest fordi jeg har hatt problemer med Mai'Khelifa. Den ulven jeg kom inn med var "Lano" Rhoades. Ho har stjelt lano-såpe fra en landsby i nærheten i månedsvis, men ho møtte sin ende på spissen av spydet mitt," fortsatte han, og stirret tenkende inn i flammene.

"For en uke sia drepte jeg en gigantisk geit; "Mia Melk", som sølte melk på alle veiene i nærområdet. Det ble en sklifare for de eldre i området, og da måtte jeg *virkelig* gjøre noe med det. Folk liker jo ikke geitemelk til å begynne med, tenk å tryne i det da! Beistet var på størrelse av minst 20 vanlige geiter, men ingenting kan stå imot det harde spydet mitt!" sa (eller til tider ropte) Danmingo, mens han gestikulerte kraftig, og flammene nærmest formet seg etter de voldsomme bevegelsene hans.

Danmingo fortalte i timesvis om de ulike dyrene han hadde "voldelig penetrert" (slik han beskrev det, i alle fall), og Saus og Astrid hørte nøye etter. Kåtkorn hadde blitt fortalt mer enn nok slike historier da de hadde vært i armeen sammen, og var ikke spesielt interessert. Han visste også at Danmingo ikke alltid visste helt hva han holdt på med; for noen år siden hadde han "tatt hånd om" "Riley Rydd", en huskatt noen i et nabolag hadde klaga på at flyttet på ting (dermed rydd). Naboen som hadde klaga på det, trodde Danmingo kunne trene katten til å ikke flytte på ting, men dette hadde ikke Danmingo helt forstått, før det for lengst var for sent og skaden allerede var gjort. Eieren av den avdøde katten var ikke spesielt fornøyd, og Danmingo og Kåtkorn ble jaget fra landsbyen. Kåtkorn lo litt for seg selv av de dumme situasjonene de hadde vært gjennom sammen.

Kåtkorn rotet i sekken sin, og lette etter kaffi. Noe raslet imellom tingene. Han plukket opp en tom kaffipose. "Hæ?" sa han, og kikket oppi sekken igjen. *Fjooom* sa det, og et kaffidyr fór ut skrikende, og løp rett mot utgangen. "ÅFAN" ropte Kåtkorn, og løp ut etter den. Kåtkorn var for anstrengt til å tenke over at det hadde slutta å regne - han hadde gått gjennom for mye for å få tak i kaffien til å la den havne noen annen plass enn magen hans. Kaffidyret prøvde å løpe over en åskam, men Kåtkorn plukket opp en stein, og kastet den rett i ryggen på kaffidyret, som ramlet tilbake nedover bakken rett mot Kåtkorn. "TA DEN DU, MISFOSTERPINNSVIN," ropte han, og plukket opp kaffidyret etter beinet, som sprella forfjamset. Han gikk tilbake til hulen, med stolt gangart.

"Kanskje du burde endre tittelen din til "Kaffijeger"," kommenterte Danmingo da Kåtkorn kom inn. "Kanskje du burde endre tittelen din til "Mann med Uslipt Spyd"," sa Kåtkorn spydig (haha, le da dumminger).

...

Jeg kan se at du ikke ler. Er litt fornærma nå asså. Makan til oppførsel. Uansett, tilbake til historien:

Kåtkorn prøvde å slippe kaffidyret ut utenfor hulen etter å ha tatt tilbake kaffien, men Danmingo sa at hvis han gjør det, kommer han bare til å måtte jakte på det senere. Kåtkorn lagde noen misfornøyde lyder, og plasserte kaffidyret i en annen lomme i sekken enn kaffien.

"Du er helt tørr jo," kommenterte Astrid. Kåtkorn kjente rundt på klærne sine. Han var visst det. "Det må ha slutta å regne," sa Kåtkorn. "Vi får komme oss avgårde"

"Jeg blir med dere," sa Danmingo mens han reiste seg. "Jeg glemte slipesteinen på rommet mitt sist gang jeg var i Akraban, og spydet mitt er ikke skarpt nok til å penetrere Mai'Khalife lenger"

Saus la Anna over skuldra igjen, Astrid slukket bålet, og de gikk ut av hulen for å fortsette mot Akraban. De neste timene fortsatte de mer eller mindre rett fram gjennom det steinete landskapet.

"Burde ikke Anna ha våknet nå?" spurte Saus. "Jo, ho burde det," svarte Kåtkorn. De stoppet, og Danmingo så på Anna. "Hva skjedde med ho?" spurte han. "Ho drakk ganske mye kaffi, ble hyper, og endte opp med å kollapse og sovne," svarte Kåtkorn. "Hm," sa Danmingo, og klødde seg på haka. "Jeg vet hva som skal til"

Danmingo instruerte Saus til å bære Anna opp på den høyeste tinden i området. "Vi må utføre et rituale fra tidenes morgen; et rituale for å overføre energi til den kaffikollapsifiserte," sa Danmingo, og fikk Saus til å legge Anna ned på bakken i en dabbende posisjon.

Danmingo hintet til Saus at ho burde ta noen steg tilbake, og ho gjorde det. Danmingo begynte å utføre en eldgammel sang, med tilhørende dans: "Baby Shark".

"It's the end, doo doo doo doo doo doo, it's the end!" sang han til slutt, og da han dabba som avslutning, traff et rosa lyn dem begge, og Anna våknet.