Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 12

Astrid våkna med veldig vondt i hodet, og så på Anna, som var frustrert og sparket en stein. "Hvor er vi...?" spurte Astrid, og prøvde å la være å tenke på den dundrende hueverken. "I en eller annen forbasket fangekjeller," sa Anna, og sparket steinen ekstra hardt.

"Jeg tror ikke borgen var forlatt allikevel, noen må ha slått oss ned og kastet oss inn her," sa Anna, med et tydelig frustrert ansiktsuttrykk. Astrid orket ikke svare, og så seg rundt. Rommet var fullstendig bygd av stein, og det var mørkt bortsett fra at det var et gitter nær taket som det kom sollys gjennom. Ho så Mia, Ingrid, Saus, og barnet.

I et hjørne så ho et skjelett lenket til veggen, og ho fikk frysninger. "Er det ingenting vi kan gjøre for å komme oss ut herfra?" spurte Astrid, med lite håp i stemmen.

"Vel, du kan jo spørre han som sitter der om det er mulig," sa Anna og pekte på skjelettet.

"Meeeh, egentlig b-bryr meg seg ikke noe særlig..." sa en stemme rett ved siden av Astrid, og Astrid hylte. En hvit, halvveis gjennomsiktig skapning stod rett ved ho. Skapningen lo. "Skulle tro seg hadde sett et spøkelse," sa skapningen. "Åh, vent," sa skapningen, og revurderte vitsen sin. "Det har seg jo..."

På dette tidspunktet hadde jentene samlet seg i en klynge i hjørne, og stod og skalv, og Anna stod forrerst med sverdet trukket. "Navnet mitt er Artur den sekstiniende," sa Artur den sekstiniende, og bukket som hilsen. "Hvis ikke dere har skjønt det så er seg litt sånn død akkurat nå"

Anna fikk endelig motet til å si noe, og da kvad ho:

"Ha dæ vekk

ditt spøkels

Ellers skrrter jeg

på deg veldig

hardt eks de

de de de de"

Artur den sekstiniende så fornærmet på Anna. "Ja vel da, jeg har snøfnugg i øynene uansett," sa han, og gjorde Anna og de andre jentene veldig forvirra. Spøkelset la armene i kors, snudde hodet avvisende, og satte seg i skjelettet sitt.

Etter at jentene hadde skjønt at spøkelset ikke kom til å gjøre noe, gikk de tilbake til å sitte og se deppa ut, og Anna fortsatte å sparke steinen.

Etter en stund sa spøkelset noe igjen: "Ehm, seg er ikke sånn derre telle-ekspert, men var dere ikke syv jenter når dere kom inn i borgen?"

Anna telte jentene. "En, to, tre, fire, fem, seks med meg..." sa ho. "Vilde!"