Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 33

"Herre min hatt dette begynner å bli kjedelig," sa Asiatkid, mens han dro av seg masken. "De har sovet siden April. April! Hva er poenget med å ha en ond plan hvis jeg aldri kan skryte til de om at jeg vant over dem? Jeg ba trollmannen om en sovedrikk som skulle vare tre dager, ikke tre måneder!"

Under masken kom det fram et stygt, gammelt fjes, fyllt av vorter, føflekker og merkelige skjeggvekster. "Endelig, etter alle disse årene, har jeg, Kvidrund Kveistad, beseiret BFC, og deres forbaskede tilhengere, og de vil ikke engang våkne for å høre den onde talen min!"

Kvidrund sto på kanten av balkongen på borg Soria Mordia, og tenkte undrende tilbake til da ho ikke bare klarte å beseire halvparten av BFC og resten av motstanden på egen hånd, men fikk lakeiene til å ta hånd om resten av dem. Alt hadde gått så fort at ingen engang hadde skjønt hva som foregikk.

Kvidrunds grenseløst irriterende monolog endte plutselig, da Astrid, Anna, Saus og Kåtkorn våknet i naborommet. "Søren klype," mumlet Kvidrund. Ho hadde ikke tenkt på hva som ville skje når de våknet. Heksa likte ikke å ha vakter i sitt eget rom, og å konfrontere dem direkte hadde dermed blitt en kamp med en mot fire.

Heksa hadde nemlig plassert noen av fangene sine i sitt eget rom, for å minne seg selv om at ho hadde vunnet. Hvordan ho kom fram til at dette var en god ide, er det ingen som vet sikkert. Kanskje ho hadde drukket litt for mye vørterøl?

Til tross for den forvirrende situasjonen, skjønte Astrid, Anna, Saus og Kåtkorn raskt hva som foregikk. Astrid trakk Annas sverd fra slira i beltet hoses på en svært dramatisk måte. "Hvor er de andre?!" spurte ho, og pekte tuppen av sverdet mot Kvidrund Kveistads fjes.

"Jeg, uh, uhm..." ho stoppet i et par sekunder, og prøvde tilsynelatende å finne på et svar. "Jeg sendte de til en annen dimensjon! Mohahahahahahhahahahahah," lo ho, mens ho hoppet av balkongen og forsvant.

"Hva i svarte er det som foregår?" sa Kåtkorn. Han så ut av vinduet. Det var grønt. Midtsommersgrønt. "Hvilken dato er det?" spurte han, og så på de andre. Anna trakk fram en smarttelefon ut av lomma hoses. "Første Juli," sa ho. "De der har ikke blitt oppfunnet ennå!" sa fortelleren. "Søren klype," svarte Anna, og kastet telefonen over balkongen.

De ble enige om at de måtte finne de andre, men at de først måtte komme seg ut av Soria Mordia - det var tross alt Kvidrund Kveistads største festning. De gikk forsiktig ut av Kvidrunds rom. Det var tilsynelatende ingen til stede. "Hvor er alle sammen? O_o" spurte Saus. De fortsatte å gå gjennom borgen, og det var virkelig ingen der. Til slutt gikk de ut hovedinngangen, og fant en full vakt liggende på broa over vollgraven.

"Du, skrotnisse, bartebob, hvor er armeen til Kvidrund Kveistad?!" spurte Kåtkorn aggressivt mens hans sparka vakten. "Arme?" lo han. "Det er ingen arme lenger. Det trengs ikke, vi har jo vunnet"