Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 15

Dunk! Dunk! hørte jentene, og så på døra. Noen prøvde å slå den åpen - de var fanget. Dunkingen fortsatte. "Hva skal vi gjøre?!" sa Astrid. Dunkingen fortsatte, og jentene så seg fortvilet rundt. Astrid og Vilde blokkerte døra med en kommode. "Dette er ikke veldig XD..." sa Anna med en svært meget veldig fortvilet stemme.

Dunkingen ble hardere, og stemningen ble enda mer intens. Anna sto med sverdet pekt i retning av døra, og Saus hadde spent en pil på bua si. Da så Astrid en mulighet - det var et rimelig stort vindu på den ene sida av rommet, og de var i første etasje, så det var ikke veldig langt ned. Ho løftet en stol på den ene sida av rommet, og slo vinduet i stykker med den.

Vampyrene hadde begynt å dytte seg gjennom blokaden. "Kom igjen!" ropte Astrid, og signaliserte til jentene for å hoppe ut av det nå knuste vinduet. Jentene hoppet en etter en ut av vinduet, og vampyrene var nærmere og nærmere til å komme seg inn i rommet. Til slutt var det bare Anna og Saus igjen. Saus avfyrte pila si, og den gikk rett inn i hånda til en av vampyrene som prøvde å komme seg inn. Etter det hoppet Saus også ut av vinduet.

Da var Anna den siste igjen, og vampyrene brøt seg omsider gjennom døra. Anna sprang mot det knuste vinduet, og hoppet ut i full fart. Nå var alle på bakken, og det virket ikke som om vampyrene var veldig begeistret om å følge de ut - vampyrer som har vært innendørs i mørket i lang tid får ofte vanskeligheter med å oppholde seg utendørs.

Da skrek plutselig Anna; det var et stort glasskår i armen hoses, og blodet strømmet nedover hånda. Mia reagerte lynraskt, og rev av en bit av skjorteermet sitt. Ho trakk skåret (som heldigvis fortsatt var helt) ut av armen til Anna, og bandt stoffet hardt rundt armen hoses.

"Vi vet dere er der inne!" hørte de en gammel dames stemme rope før de andre rakk å reagere. "Gudrund Gjerstad kommanderer dere!"

Alle fikk frysninger nedover ryggraden. Gudrund Gjerstad var en av Kvidrund Kveistads mest fryktede lakeier - hva i alle dager skulle de gjøre? Astrid så fort fra side til side, men ho var ikke der. "De må være på andre side av borgen," sa ho, med en skjelven stemme.

Da så de hingsten de hadde funnet tidligere, lenger ut på sletta; den hadde vel kommet seg løs. "La oss ta hesten og komme oss så langt vekk herfra som mulig!" sa Astrid med intens stemme, og det var ikke noen tid til å diskutere.

Jentene løp mot hesten. Når de begynte å nærme seg den, hørte de noen rope "Der er de!" og noen sekunder senere hørte de lyden av et fryktinngytende krigshorn. Gudrund Gjerstad var ikke kommet alene - det var en arme.