Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 9

"TAKK XD-GUDENE!" ropte Mia Bibelleser da ho så Astrid og Vilde på vei mot den lille leiren. Astrid og Vilde gjorde en synkronisert dab som hilsen. Resten av gruppa hadde allerede pakket sammen før de var tilbake, så jentene fortsatte sørover umiddelbart.

Etter noen timer kom de ut av skogen, og var på en stor slette, med spredte trær, og en hel del busker. Det var flere nedbrente flekker, og tidvis også dårlig konstruerte graver; mest sannsynlig etter et slag mellom heksa og Nord-Kragerøs arme.

Himmelen ble gradvis mørkere og mørkere; men det var jo ikke kvelden ennå. Skyene var nemlig tordenskyer. Selv om uværet ikke kom like brått på som forrige gang, var det fortsatt veldig upraktisk (og ikke veldig bærekraftig), med tanke på at de befant seg på en tilsynelatende endeløs slette, og det hadde ikke vært trygt å slå leir under et tre.

"Dette er ikke bærekraftig," sa Anna, og gjentok helt tilfeldig det fortelleren skrev i forrige setning. "Vi får skynde oss litt, og hvis vi ser noen som helst plass vi kan slå leir så må vi gjøre det, selv om det fortsatt er midt på dagen"

Etter rundt en halv time til, var de i nærheten av en tilsynelatende forlatt borg. Borgen var mellom (og delvis oppå) flere spisse fjellknauser. Den hadde flere ganske høye tårn, men det høyeste hadde falt fra hverandre, og restene av toppen lå på utsiden av muren.

"Se der!" sa Mia, som var den første som la merke til det gamle fortet. "Åh, wow," svarte Astrid. Da begynte de første dråpene å falle, og noen få ble fort til mange. Jentene skrrta av sted bort til borgen.

Anna banka hardt på døra for å være sikker på at ingen var hjemme mens barnet knytta hesten fast til et tau, som ho festa i et tre. "HALLA FOLKENS, HAR DERE LITT SOLBÆRTODDY DER INNE ELLER?" ropte Anna, og snudde seg. "Jeg tror ikke det er noen her"

Ho tok i håndtaket til den gamle døra, og den var heldigvis ulåst. "Haaaaaaalloooooooooooisen?" sa Astrid med høy stemme mens gruppa gikk inn i borgen. Fortsatt ikke noe svar. Det var bekmørkt inne i borgen, og Saus tok en fakkel fra et stativ fra veggen. Ho brukte fyrtøyet sitt til å tenne på den, og de så plutselig rommet rundt seg. Gulvet var av stein, men det var et par tepper der. Det var ikke veldig stort, og de bestemte seg for å fortsette videre inn i borgen, og Saus ledet veien.

Da de hadde kommet ut av inngangsrommet, slo døra seg igjen bak dem. "Vinden har vel begynt for alvor nå da," sa Astrid.

Etter å ha lett rundt i borgen en stund, fant de et stort soverom, med tregolv, et mellomstort vindu, og en peis. Det var til og med et par senger i god stand.

Jentene fyrte opp i ovnen, og la fra seg sakene sine. Og så døde alle sammen! (neida)