Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 11

Astrid og Saus tok med seg tre store flasker av den superspesialskrrtastiske julebrusen, og to hjul med ost som det stod "Odd Olav og Tom Barlinds edamerost" på, og gikk tilbake til rommet der de andre var.

"Hoi folkens!!" sa Astrid entusiastisk. "Vi fant julebrus og ost ekke det kult liksom dabdab"

"Hæ, sånn serr???" svarte Anna, og skjønte at det var et litt unødvendig spørsmål å stille da ho så at Saus bærte alt sammen, og det ikke var mulig å se fjeset hoses engang (unnskyldningen til Astrid var at ho bærte et sverd og det var såååå tungt).

Saus fikk på mirakuløst vis til å legge fra seg alt sammen uten å knuse alle flaskene, og ga Astrid et litt irritert og fortvilet blikk. Astrid smilte bredt til Saus, og ga sverdet tilbake til Anna.

"Sååå, skjedde det noe spesielt?" spurte Anna, og så på Mia og barnet, som lekte med BFC-actionfigurene sine. "Vi møtte på en rar skapning," sa Saus. "Og når Astrid slo den med sverdet, begynte sverdet å gløde blått"

Anna la hodet litt på skakke, og trodde Saus bare tulla med ho. "Serr?"

"Serr." svarte Astrid, med et seriøst tonefall.

Etter en lang samtale om temaet (og blant annet hvorvidt de tror Drukkenbolt er like h0t som actionfiguren hans) åt jentene et måltid fra tidligere rester, ost, og julebrusen de fant.

Etter alt det var det endelig blitt kvelden, og jentene la seg, unntatt Mia, som skulle holde vakt.

Den natten hadde Astrid en ny drøm. Ho var i en enorm steinkatedral - BFCdarosdomen. Alene ved alteret stod Asiatkid, ikledd gucci flippflopper, mariusgenser og booty shorts. Det var et nydelig syn - nesten like nydelig som da ho så N'Kayr for noen dager siden.

Asiatkid løftet den ene armen, la den andre hånden på brystet sitt, og åpnet munnen. "Skrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrt!" lød det gjennom hele katedralen. N'Kayr var det nydeligste Astrid hadde sett - men Asiatkid var det nydeligste ho noensinne hadde hørt.

Astrid hørte et smell, men det kom ikke fra drømmen. Ho våknet brått. Ovnen hadde slukket, og det var helt mørkt. "Hallo?" sa Astrid, og stirret trøtt ut i mørket. Det kom ikke noe svar, men etter noen sekunder hørte hun et nytt smell. Og enda et, og enda et.

Det neste smellet hørte ho ikke - ho kjente det. dunk sa det, og Astrid falt i bakken.