Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 14

"Orientalsk skrrting og de orientalske skrensekultene," leste Vilde; det var overskriften til kapittel to av håndboken. Det var da Vilde kom på at ho kanskje burde sjekke gangen igjen. Ho lukket boken, og festet den til beltet sitt. "Jeg kan sikkert fortsette å lese den en annen gang," tenkte ho, og gikk tilbake mot døren.

Ho åpnet døra igjen forsiktig; vampyrene var borte. Vilde gikk ut i gangen. Nå var det bare ett problem - ho hadde ingen anelse hvor ho skulle gå. "Hvor kunne de ha tatt de hen?" tenkte Vilde. "Kanskje det er et fengsel i borgen? De er vanligvis dypt nede," fortsatte ho, og gikk mot venstre, der ho så en trapp som gikk nedover. Vilde gikk rundt og rundt, men kunne ikke finne noen tegn til et fengsel.

Mens Vilde lette rundt om i borgen, hadde de tre vampyrene som hadde stått utenfor døren dratt til fangekjelleren med jentene. "HVIS VI KOMMER OSS UT HERFRA SKAL JEG DABBE SÅ HARDT PÅ DERE AT DERE IKKE KAN SHOOTE LENGER!" ropte Anna da ho så de komme. "Hold kjeft, kveg," sa en av vampyrene. "Kalte du meg akkurat en ku? Det er kjønnsdiskriminering og har ingen plass i det middelalderske samfunnet," svarte Anna. Vampyren plasserte håndflaten i fjeset. "Vi er vampyrer, din suppegjøk, jeg sa kveg fordi dere er husdyr"

"Åja..." svarte Anna igjen, og fikk gåsehud. Vampyrene hånte jentene ved å dabbe veldig fort i retning av de, som er noe av det verste man kan gjøre mot andre i Nord-Kragerø når det kommer til folkeskikk.

Artur den sekstiniende reiste seg opp, og gikk gjennom gitteret. "TROR DU HVORFOR JEG GJØR DETTE?" ropte han, og prøvde å slå vampyrene, noe som ikke fungerte. Dette kan muligens ha sammenheng med at Artur var et spøkelse.

Den samme vampyren som snakket tidligere plasserte håndflaten i fjeset. "Jasub XDistus dere er dumme asså," sa han, og signaliserte for at de skulle gå.

Vampyrene gikk tilbake opp steintrappa. Tilfeldigvis var det rett mot der Vilde var, og da Vilde hørte dem, gjemte ho seg i et mørkt hjørne, og holdt pusten. Heldigvis gikk de rett forbi, og Vilde gikk ned dit de kom fra - kanskje de hadde vært hos jentene.

Da Vilde var kommet ned trappa, så ho Anna, som forsøkte å dirke låsen med håret til Saus, som begynte å bli ganske irritert. "Halla folkens dabdab," sa Vilde, og låste opp celledøren. "Endelig! :D" sa Saus, som fortsatt prøvde å få enden av håret sitt ut av låsen. "La oss finne et tryggere sted før vi snakker," sa Anna, og jentene gikk gjennom borgen til de fant et rimelig stort rom, med lås.

"Hvor var du egentlig?" spurte Astrid Vilde. "I en eller annen stue," svarte Vilde. "Jeg vet ikke hvorfor," fortsatte hun, selv om det var en løgn. "Mei!" sa Artur den sekstiniende plutselig, og alle skvatt. "Ha dæ vekk ditt spøkels," sa Astrid, og Artur gikk vekk igjen mens han mumlet en eller annen forbannelse.