Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 18

Vilde våknet. Sola hadde så vidt stått opp, og det var dogg på trærne. Vilde hadde fortsatt håndboka i hendene. "Jeg sovna visst," sa Vilde, og tenkte tilbake på den ikke barnevennlige drømmen ho hadde hatt om Artur den sekstiniende.

Ho la boka tilbake i sekken, og så opp mot himmelen. Det var overskyet. "Herre min ananas det er kaldt," sa Anna, og reiste seg fra soveposen mens ho skalv like mye som en ananas som skjelver.

Anna og Vilde fyrte opp et bål, og de andre våkna sakte. Skaden til Anna hadde også begynt å bli bedre, og alle var ivrige på å fortsette videre, selv om de fortsatt var utslitt etter gårsdagen. Etter en rask frokost fortsatte de videre, denne gangen langs stien, men alle var på vakt; Gudrund Gjerstad var ikke kjent for å gi opp.

I løpet av dagen kom de nærmere og nærmere Helle, men Helle er stort, og derfor var det fortsatt langt igjen til Senturum. Astrid fikk noe kaldt på nesa, og så oppover. "Det snør!" sa ho entusiastisk, og stirret med store øyne på de rosa snøflakene.

Mens jentene var opptatt med å synge julesanger og med å feire snøen, fór en lydløs skygge fram og tilbake i skogen ved siden av dem.

Saus var den første som la merke til skikkelsen, men ho fikk ikke med seg hva den var. Da så Saus et glimt av noe ho trodde var et sverd. "Dere! Det er noen her!" sa Saus, og tok bua av skuldra si. Skikkelsen hoppet ut fra trærne, tok tak i Anna, og holdt ho fast med en tanto på strupen hoses.

"Er dere med heksa?!" sa gutten, med et sint uttrykk i ansiktet, og langt brunt hår som viftet litt i brisen. "Med heksa?" sa Anna, med svette i panna. "Vi er på reise for å stoppe heksa din dott!"

Gutten ble litt usikker, men fortsatte å holde fast i Anna. "Hvordan kan jeg vite at det er sant?" sa han, og åpnet munnen for å fortsette å snakke. "Skrrt!" skrenset Astrid, før han rakk å fortsette. "Sånn. Nå vet du at vi ikke er med heksa"

Han tok kniven vekk fra strupen til Anna, og løsnet grepet rundt ho. "Unnskyld, Helle har hatt mange inntrengere fra heksas arme. Jeg heter Elliot, Elliot Moradi, og hvis dere søker BFC, kan jeg føre dere til Senturum"