Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 3

Når Astrid våknet, kjente ho at magen rumlet. Selv om jentene hadde fått med seg ganske mange pakker av Jahn Teigens spesialkjeks, kunne de jo ikke leve på det, og de trengte å spare rasjonene til vinteren når det blir vanskeligere å finne mat.

Siden Astrid var den første som våkna (unntatt Mia som hadde glemt bibelen sin og derfor var opptatt med å slå en busk med en pinne av frustrasjon), bestemte ho seg for å vekke de andre. "Øi, folkens, dabdab, vi må liksom, finne mat, ikke sant, liksom," sa Astrid med ganske høy stemme.

De fleste våkna sånn halvveis av det, men alle unntatt Ingrid, Vilde og barnet fant ut at det å være våken var en teit aktivitet, og la seg igjen. "Gå og drikk et glass julebrus, din stekespadekopp" sa Anna til Astrid, før ho sovna nok en gang. Astrid satte seg ned på bakken med hodet i knærne, tydelig lei seg. Det skulle ikke mye til for å tippe ho over skalaen etter gårsnattens drøm.

I motsetning til natta før, hadde den stive kulingen gått over til en svak bris. Det var oXDober, som betydde at høsten hadde starta i Nord-Kragerø. Den ellers lyngdekte bakken hadde nå et tynt lag med gule og brune blader på toppen. Mens solen vokste i horisonten, var Vilde, Ingrid og barnet godt i gang med å "dabbe on the sovers".

Etter 10,69 minutter var alle våkne. "Vi må faktisk finne mat, folkens..." gjentok Astrid, med en litt trist og oppgitt stemme. Denne gangen var det ikke like forgjeves, og etter en kort stund hadde alle funnet noe. Anna og Mia hadde funnet bær, Astrid og Ingrid hadde funnet kantareller, Vilde hadde funnet urter, og barnet hadde funnet kvister for å fyre opp bålet igjen. Men hvor var Saus? Vilde sjekka plassen hoses, og både sekken og soveposen lå der fortsatt, men det var ingen spor etter Saushilde. "Hvorfor må ho alltid forsvinne" tenkte Vilde. Ho trodde ho var irritert, men i realiteten var ho bare bekymra.

Etter en kort stund kom Saus gående mot leiren. Ho var ikledd grønn kappe, og hadde en bue spent fast rundt skulderen. På ryggen holdt ho tre harer. "Hey folkens" sa Saus, og dabba som hilsen. "Åssen fikk du tak i de der?" spurte Vilde med et spørrende ansikt. "Du vet, jeg bare, pjom pjom, ikke sant ;) :) :D"

Saus hadde det med å si ting som "semikolon parentes" i setningene sine, men det var det ingen som stilte spørsmål til. "Åja," svarte Vilde, med et blikk som tilsa at ho var veldig glad for at Saus hadde kommet trygt tilbake.

Etter dette lagde jentene et stort måltid, spiste godt, og pakket ned restene til lunsj om noen timer. Astrid hadde fortsatt ikke klart å slutte å tenke på drømmen hoses om N'Kayr, men ho var for nervøs til å fortelle de andre om det. Hva om de mistet håpet?