Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 31

Kåtkorn gikk opp vindeltrappa til toppen av tårnet, med torden i skrittene. Han kom fram til en dør, med et "Ikke forstyrr pls" skilt, og åpnet den raskt. Det Kåtkorn så der inne, er ikke relatert til historien, og var ikke barnevennlig, så det vil ikke bli beskrevet. Fortelleren kan likevel meddele at Kåtkorn ikke kom seg over det som hadde skjedd på en stund.

Kimspotetgull og Drukkenbolt kledde på seg så fort de kunne, og prøvde å ignorere den noe traumatiserte gutten som stod i døråpningen.

"Så du ikke skiltet?" sa Kimspotetgull, med en irritert, flau og anpusten stemme.

"Jeg vet ikke," svarte Kåtkorn, og prøvde å fortrenge det siste minuttet fra hukommelsen.

Elo og Astrid kom inn i rommet, og hadde ingen anelse hva som kunne forårsake at et rom kunne finne på å se slik ut.

"ÅFAN, JEHOVAS VITNER!" sa Kimspotetgull, og pekte intenst på Astrid og Elo. "Vi er ik-" begynte Astrid, men ble avbrutt av Kimspotetgull; "JAVEL, VI KAN ABONNERE PÅ WATCHTOWER, SPAR OSS"

Astrid sukket. "Vi trenger hjelp til å bekjempe Kvidrund Kveistad"

"Kvidrund Kveistad?" sa Drukkenbolt. "For en jævla båt"

"Så, er dere med?" spurte Astrid insisterende.

"Blir det vafler etterpå?" spurte Kimspotetgull.

"Ja, seff," svarte Astrid.

"Men hvem skal passe på tårnet vårt?" sa Drukkenbolt.

"Jeg kan gjøre det!" sa Elo, som allerede var lei av både turen og Kåtkorn.

"Hvem er du i det hele tatt?" sa Kimspotetgull.

"Mitt navn er Elo, formelt Breh Stekespade, og jeg er en tidligere ridder av den Flate Grillpanne," svarte Elo, med stolthet i stemmen.

Drukkenbolt lente seg inn mot Kimspotetgull. "Jeg tror han er fra Jehovas Vitner," hvisket han. Kimspotetgull nikket forsiktig - det hadde vært en lang flukt, og de var begge blitt en smule paranoide. Kimspotetgull lente seg mot øret til Drukkenbolt, og hvisket tilbake. "Men hvis vi drar, unnslipper vi dem jo! Det er genialt, tjommibrosjanbruh!"

Drukkenbolts øyne lyste opp. "Genialt! Du kan passe på tårnet, Elo!"

Det tok dem litt over en time å pakke. Selv om Kimspotetgull bare skulle pakke sokker, potetgull, sjokolade og litt nødlitteratur, viste det seg svært vanskelig å finne den siste sokken i det kaotiske tårnet. Det viste seg til slutt at den rosa sokken han lette etter lå mellom tre identiske bøker om oppdagelsen av løping, som lå i en kasse under en slåbrok på en mellomstor bit av taket som på mystisk vis hadde havnet i kjelleren.

Drukkenbolt hadde derimot erklært at "pakking er for tapere", og brukte tiden på å sparke erkefienden hans - en stor blåbærbusk som han forgjeves har prøvd å dra opp fra jorda i flere år. Blåbærbusker er tross alt vanskelige skapninger å ha med og gjøre, selv for trollmenn.

Drukkenbolt, Kimspotetgull, Kåtkorn og Astrid hadde gått i noen timer. "Du, hvor er vi egentlig på vei han?" spurte Astrid. De stoppet opp. "Vi følger Kåtkorn," sa Kimspotetgull, og så på han. Kåtkorn så fortumlet tilbake på han. "Men jeg følger jo deg," sa han. "Hvor i alle dager er vi da?" spurte Astrid, og alle så like fortvila på hverandre.