Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 10

Selv om det hadde blitt helt mørkt ute på grunn av høststormen, var det fortsatt midt på dagen. Regnet traff vinduet hardt, og tidvis var det høylytte lynnedslag, som mest sannsynlig traff en plass i nærheten. Det hadde blitt noenlunde varmt i rommet, og det var godt med lys fra steinovnen.

"Æ kjeder mæ :(" sa Saus. Det var ikke så rart, de hadde sittet stille i borgen i rundt en time, uten stort å gjøre. "Kan vi ikke utforske litt da?" sa Astrid. "Jo, det kan vi sikkert," svarte Saus. Astrid fikk låne sverdet til Anna (bare sånn i tilfelle), og Saus tente en fakkel i ovnen.

Med det gikk Saus og Astrid for å utforske borgen, mens de andre ble igjen i soverommet. Først kom de til en lang gang, med et langt slitt rødt filtteppe, og utbrente (og noen slokte) fakler på hver side.

Plutselig hørte Saus en rar lyd. Det var en slags rar knirking. Ho tenkte ikke mye på det, og de fortsatte videre nedover korridoren. En mørk skapning smatt plutselig ut av en åpning i veggen, og Saus hørte lyden av metall mot metall. Før ho hadde helt skjønt situasjonen, formet ho en knyttneve, og brant den inn i skapningen.

Skapningen hadde mistet balansen av slaget, og Astrid slo til skapningen med sverdet i full styrke. Den falt i bakken. Saus skulle til å se på Astrid for å se om noe hadde skjedd, men blikket hennes ble fanget av sverdet - det glødet. Det glødet blått.

":O" sa Saus. "Wow," sa Astrid. Gløden i sverdet forsvant gradvis, men Astrid og Saus var fortsatt forvirra og imponerte. "Vent, hva var det egentlig som skjedde akkurat nå?" spurte Saus, mens ho så ned på det de tydeligvis hadde drept.

"Den greia der kom ut av ingensteds, dabba ultra-fort, og så slo den meg med et sverd, men jeg blokka, også slo du den, og så slo jeg den, også datt den, og jeg fant opp det at den dabba," svarte Astrid veldig raskt.

Astrid så ned på skapningen. "Æsj," sa Astrid. Skapningen var menneskelignende, men hadde mørkeblå steinete ujevn hud, et hode dekt av hvite horn, og 4 røde øyne. "Hva i alle dager er den greia der," sa Saus. Astrid visste ikke heller.

Plutselig forsvant den i en sky av røyk, og Astrid og Saus trakk på skuldrene.

Det neste rommet de kom til så ut som et matlager. Det meste i hyllene hadde blitt til bare jord - der hyllene fortsatt var hele til å begynne med. Flere av de hadde nemlig falt sammen, og var bare trehauger på gulvet.

"Oi, se der!" sa Astrid, og pekte på en flaskehylle, som var en av de eneste tingene som fortsatt var helt i hele rommet. Astrid trakk ut en flaske. "Superspesialskrrtastisk julebrus 69. årgang," leste ho på flaska.

Det var også et display på veggen fylt med barberskum og småstein. Hva i alle dager skulle det bety? Hvem vet.