Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 29

Det hadde gått en time siden Mia, Ingrid, barnet, Elliot, Asiatkid og Bartlob hadde blitt plassert i den mørke fangekjelleren. Elliot var fortsatt etter strupen på Bartlob, mens Ingrid slo hodet i veggen repetitivt i håp om at ho til slutt ville diffundere gjennom den. Asiatkid hadde lagt seg til å sove, og barnet satt i et hjørne og hylte, og fortalte fra tid til annen ikke-barnevennlige vitser, selv om ingen hørte på.

Mia, som også holdt på å bli sprø, mumlet til seg selv. Etter hvert så ho en vakt gå forbi med en fakkel. "EY, DU," ropte ho, for å prøve å få kontakt. Orken reagerte ikke. "Det nytter ikke," sutret noen bak Mia. "Vakten er døv"

Mia snudde seg. En gutt ikledd slitte brune bukser og ullgenser satt på det skitne steingulvet. "Orkene ble så lei av fløytespillinga mi at de satte meg i fangekjelleren med vakten som falt og brakk ørene sine i fjor sommer, så han ikke hører noe. Jeg kunne ha skrrtet opp døra, men jeg er tørr i halsen og helt tom for julebrus," fortsatte gutten, og holdt opp en fullstendig tom rød flaske. De andre var for opptatt med å oppføre seg som mentalsykehuspasienter til å få med seg noe av dette.

Mia tok sekken sin av ryggen, og tok ut en halvfull rosa flaske. "Mener du noe sånt?" sa Mia, og ga flaska til gutten. Gutten tok imot flaska, og så på etiketten. "Superspesialskrrtastisk julebrus 69. årgang," gjentok han. "Høres fantastisk ut!"

Gutten begynte å drikke av julebrusen med en gang, og de tidligere dovne øynene hans ble nærmest skinnende. "Hvordan havnet du egentlig her?" spurte Mia, mens gutten fortsatt var opptatt med de 6,9 gjenværende decilitrene med julebrus. Han satte fra seg flaska.

"Jeg kom hit fordi Banjoboj, eieren av denne borgen, forlot BFC-hulen uten å vaske opp noen av asjettene sine. Slike forbrytelser mot menneskeheten kan ikke tillates under noen omstendigheter," sa gutten, med et morskt blikk; forlatt oppvask er ikke til å spøke med. "I alle fall dro jeg hit, prøvde å få han med tilbake for å gjøre oppvasken, ga opp, og satte meg ned og spilte fløyte. Til slutt ble han så lei av det at han kasta meg i fangekjelleren. Der var jeg i cirka 6,9 minutter før orkene ble lei av spillinga mi også, og kasta meg i fangekjelleren til Brodlob Brom, der vi er nå"

Mia så på gutten, og det var tydelig at det hadde blitt litt informasjonsrot i hodet hoses. Hva burde ho spørre om først? Åja, oppvasken, selvfølgelig. "Hadde det ikke gått fortere å bare gjøre oppvasken selv?" spurte ho.

"Det handler om prinsippet," gryntet han. "Åja..." svarte Mia, distrahert av barnets hyling, og lydene fra slåsskampen mellom Elliot og Bartlob.

Mia fikk samlet tankene, og lyste opp. "Vent, BFC-hulen? Hvem er du?"

"Åh, jammen, det burde da være åpenlyst," sa han, reiste seg opp dramatisk, og tok på en rosa trollmannshatt. "Jeg er Odd Olav, den mest skrrtastiske fløytespilleren verden noensinne har sett!"

"Oishitass," svarte Mia, som var tydelig imponert.

Asiatkid, som tidligere hadde sovet, reiste seg opp. Han hadde en merkelig rød glød i øynene. Asiatkid åpnet munnen sakte;"Tiden har endelig kommet". I løpet av under et sekund, trakk han fram hammeren, og slo ned alle i rommet.