Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 6

Etter tre timer var de like ved Evindi. De hadde kommet fram til at de ikke bare kunne vandre inn i landsbyen - de var fortsatt i Nord-Kragerø, og heksas lakeier kunne være hvor som helst. De slo leir rundt en halv kilometer fra landsbyen, og la Astrid forsiktig ned ved bålet de tente. Det var nesten solnedgang, og de bestemte seg for at Vilde skulle gå alene til landsbyen, for å prøve å finne en lege uten å la heksas lakeier se ho. Vilde var tross alt den mest sneaky og shady, ifølge Anna.

Vilde vandret forsiktig i retning av landsbyen, og hadde den grå hetta trekt tett over hodet. Ho fulgte ikke stien, og gikk heller en omvei for å komme inn til landsbyen fra sida. Det var ikke vanskelig, siden det var skog rundt nesten hele Evindi.

Ho kom fram til et av husa, og så inn mot landsbyen fra bak veggen. Der så ho flere landsbyboere, men også tre av heksas lakeier. En ganske gammel mann, som stod ved hoggestabben foran huset Vilde stod bak, så i retning av ho. Vilde gestikulerte for at han skulle komme til ho, og selv om Vilde så veldig shady ut akkurat da, kom mannen allikevel. De stilte seg sammen bak huset, og så sa Vilde "Kjenner du en lege? Vi trenger hjelp, og heksas lakeier er etter oss"

"Kona mi er lege," sa mannen med en skeptisk men hjelpelystig stemme. "Men hvor er dere fra, og hva heter foreldrene deres? Jeg må være sikker på at dere ikke bare driver lureri og er på heksas side"

"Ehm, vi har ikke egentlig foreldre, men herr Teigen har tatt vare på oss siden vi var små. Og vi kommer fra Iljindi," svarte Vilde. "Teigen? Han er det lenge siden jeg har hørt noe fra. Men han er i hvert fall til å stole på, og han har gjort mange gode ting for Nord-Kragerø, det er det ingen tvil om!" sa mannen, som fikk et smil om fjeset, og klødde seg litt i skjegget. "Hvis du kommer med den som trenger hjelp, kan dere sikkert få hjelp av Ingvild," fortsatte han. "Men vær forsiktig, heksas forbaskede soldater er overalt"

Og med det gikk Vilde tilbake til de andre, og hentet Astrid. Mens Vilde var borte, hadde mannen satt opp en stige opp til vinduet bak huset - de kunne ikke risikere å gå foran det. Vilde hjalp Astrid opp stigen og inn i huset, og klatret inn selv.

"Hei," sa Ingvild, som, til tross for det gråe håret, hadde et veldig ungt ansikt. "Hva er galt med henne?" Til dette svarte Astrid selvfølgelig "Frode?" Ingvild tenkte litt, og la hodet litt på skakke mens ho så på Astrid. "Har ho fått noe i hodet?"

"Ja," svarte Vilde.

"Da tror jeg ho har fått vaskebrettrøykesyke"