Kapittel 5

33 4 1
                                    

"Wow, dette sverdet er 69 ganger kulere enn pinnene hjemme! dabdabdab" sa Anna etter at ho hadde studert sverdet en stund. "Bra det da," sa barnet, etter ho endelig kom seg opp på hesten etter det femte forsøket.

Mens dette foregikk dro Saus soldaten ut i kanten av stien og inn i en busk, og de var klare for å gå igjen. Plutselig, som ut av ingensteder, endret været seg fra vindstille til stiv kuling. Jentene fortsatte å gå allikevel, og eiketrærne over dem svaiet i vinden.

Anna, som fortsatt var fascinert med det nye sverdet sitt, hørte plutselig et kadunk, snudde seg brått, og fikk et forskrekket ansiktsuttrykk da ho så hva som hadde skjedd. "Kom og hjelp meg!" ropte Anna med tårer i øynene. En stor grein hadde knekt og dette i hodet til Astrid, og ho lå på bakken, tilsynelatende bevisstløs.

Saus, Anna og Vilde dyttet greinen av Astrid, som fortsatt ikke viste noen tegn til å være ved bevissthet. "Gud..." sa Vilde fortvilet. Det var en liten flekk av blod i håret hennes, men ho hadde i hvert fall fortsatt puls.

Anna og Saus løftet Astrid opp på hesten, foran barnet. "Hva skal vi gjøre?" spurte Anna, og etter en kort stund svarte Vilde "Vi får vel fortsette, kanskje det går bra med ho og ho bare har fått litt hjernerystelse?"

"Huff, vi har vel ikke noe annet valg," svarte Anna, fortsatt med gråten i halsen.

Stemningen de neste timene var veldig dyster. De snakket knapt, og de fleste hadde hettene på. Barnet hadde et fast grep rundt Astrid, og alle var fortsatt veldig bekymra.

Plutselig kjente barnet at hodet til Astrid beveget på seg. "Uhh... " mumlet Astrid. "Astrid? Astrid? Går det bra med deg?" svarte barnet. "Frode?" sa Astrid, og barnet fikk et forvirra ansiktsuttrykk. "Hvem er Frode?" sa ho. "F-Frode??" gjentok Astrid.

Barnet fikk litt tårer i øynene; "Anna, jeg tror det er noe galt med Astrid..." sa ho, enda mer fortvilet enn tidligere. "Ho sier bare "Frode", hva skal vi gjøre...?"

"Ingrid, hva er den nærmeste landsbyen herfra?" spurte Anna. Ingrid, som var den i gruppa som var best på kart, tenkte seg litt om. "Tror det er Evindi," svarte ho etter noen sekunder. "Da må vi dra dit, og finne en lege," sa Anna bestemt, med en bekymret undertone.

Et Skrrtastisk Eventyrحيث تعيش القصص. اكتشف الآن