Et Skrrtastisk Eventyr

Kapittel 13

Vilde våknet i en varm, pent pyntet stue, og ho satt i en lenestol med rødt trekk. Vilde prøvde å reise seg, men det gikk ikke - ho var bundet fast.

På motstående side av stolen Vilde satt i, var det en annen lenestol. Der satt det en mann, med beina i kors, albuene på armstøttene, og fingrene mot hverandre, akkurat som en stereotypisk stormannskjeltring fra en spiontegneserie. Han lo litt, med en stereotypisk kjeltringlatter. "Veldig stereotypisk," tenkte Vilde.

"Så du har våkna," sa mannen. "Jeg vet hva dere er," svarte Vilde, og fikk et sint ansiktsuttrykk.

"Du vet hva vi er, mener du," sa mannen, og smilte ondt. "Jeg er ikke sånn som dere," svarte Vilde, rasende. "Jeg kan se det i øynene dine, vet du. Du tørster. Etter blod," fortsatte mannen. "Du er en vampyr"

Når Vilde hørte det ble ho så rasende at ho rev seg løs fra stolen, og dro med seg armstøttene i prossessen. Før han rakk å reagere, stakk Vilde vampyren med armstøttene.

"Jeg håper de dreper deg," sa vampyren, og tok sitt siste åndedrag. Vilde roet seg ned, sakte. "Hvor er de andre?" tenkte ho. Vilde så seg rundt i rommet. Ingen tegn til de andre.

Vilde gikk mot døra, og åpnet den forsiktig. Utenfor stod det tre vampyrer - for mange til at Vilde kunne takle de alene. Ho lukket døra like forsiktig som ho hadde åpnet den. Det var ikke noe annet valg enn å vente til de hadde dratt.

Vilde gikk tilbake inn i rommet, og så seg rundt. Vampyren lå fortsatt i lenestolen, men hadde begynt å bli delvis til støv - sånn som skjer når vampyrer dør. Ho så på han. Vampyren var ikledd en svart silkedress, og blodrød skjorte. Sikkert en praktisk skjortefarge.

I beltet hadde han festet et nøkkelknippe og en dolk, og Vilde tok begge (dolker er ikke så effektive mot vampyrer, men hvis man treffer riktig kan de gjøre skade allikevel).

På den ene siden av rommet var det en stor bokhylle. "Jeg har ikke noe bedre å gjøre akkurat nå uansett," sa Vilde, og gikk sakte mot den. Ho trakk ut en bok; den var farget rosa, og hadde store vennlige hvite bokstaver. "En Håndbok i Skrrting av Jahn Teigen" stod det på forsiden. Vilde fikk store øyne. "Jahn skrev bøker?" sa ho, og åpnet den flotte boka.