Det er alltid en gutt og en jente som går gjennom klisjeen. Hva skjer om vi putter to gutter i den?
Noah er 17 år og bor som en normal 17 åring, hos familien sin. Da han begynner på Highschool begynner fort merkelige ting å skje. Han snubler over sk...
"Mel! Seriøst, jeg kommer ikke til å endre mening!"sa jeg mens jeg så fortvilet på henne mens hun satt på andre siden av bordet i kantinen med armene i kryss.
"Noah.. Du er nødt til å feire bursdagen din!"sa hun og stønnet. Alex nikket og jeg bare himlet med øynene.
"Du er 18! Det er du nødt til å feire!"sa Alex.
"Orker ikke å diskutere dette lengre. Må til timen"sa jeg og reiste meg. Hvem skulle jeg liksom invitere om jeg skulle ha bursdagsfest? Lucas var på feire i Hellas og Hazel var også vekke. + så var det himla mye styr. Jeg er heller ikke den typen som liker å ha oppmerksomhet så jeg pleier aldri å si det til noen.
"Vi er ikke ferdige!"ropte Mel og myste på meg da jeg gikk nedover mot utgangen. Jeg ignorerte henne og fortsatte å gå.
Da jeg rundet hjørnet ut av kantinen var det plutselig noen som tok hardt tak i armen min. Jeg snudde meg brått mot personen.
"Carter?"
"Neimen, der er jo bursdagsbarnet jo"sa han og smilte mens grepet rundt armen min ble hardere. Jeg så rundt meg. Det var absolutt ingen i gangen. Hvordan kunne det ikke være et eneste menneske i gangen!? Det var jo lunsj. Jeg myste på Carter.
"Hva vil du?"sa jeg mens jeg prøvde å dra hånden til meg. Noe som ikke funket. Han smilte av forsøket mitt.
"No har du ingen til å komme å redde deg lengre". Han plystret og plutselig kom noen andre fra gjengen hans. Det var de som ikke var så god venn med Lucas, Kyle og Ian. De så ikke akkurat så vennlige der de kom gående oppover gangen.
En alarm gikk opp i hodet mitt om at jeg var nødt til å komme meg vekk herfra. Og det nå.
"Slipp meg"sa jeg bestemt og røsket til hånden min men denne gangen tok han tak i begge armene mine og dyttet meg opp mot veggen. Jeg var nødt til å få han til å slippe meg.
"Se!"sa jeg og så på de tre andre guttene som nå var kommet ganske nærme oss. De så opp på meg og han ene hevet et øyebryn. "Carter er homse. Han gnir kroppen sin inntil min!"
"Nå tror jeg du skal bli med oss"sa Carter. Han ene gutten holdt en svart tøypose. Jeg visste hva de skulle med den og prøvde å røske meg selv løs.
"Slutt!!!"skreik jeg det høyeste jeg kunne men det var forseint. Gutten tok den svarte tøyposen over hodet mitt mens jeg plutselig ikke var på bakken lengre. Jeg var på en eller annens skulder.
"HJELP!!!!" Var det eneste jeg klarte å si før vi var ute av skolen.
"Det er kameraer på skolens område! De ser dere!"sa jeg hysterisk.
Vet du hvor jævlig det faktisk er å være blind og over bakken?
Det er faen meg forferdelig.
"Det er ingen kameraer her"sa Carter. Stemmen hans var lengre unna så det var ikke han som bærte meg. Men hvorfor i helvete har ikke skolen kameraer utenfor? Dette er kriminelt!
--
Jeg satt i noe som kjentes ut til å være en sofa. Plutselig tok noen endelig av den forferdelige posen og låret sterkest dagslyset var helt jævlig. Jeg gned meg i øynene med hendene mine som endelig var frie etter å ha blitt holdt sammen i kanskje en halv time.
"HVA FAEN ER GALT MED DER-"
Jeg så rundt meg og så ingen.
Absolutt ingen.
Jeg var heller ikke i et hus men i noe som så ut til å være en hytte. Ganske moderne hytte også. Jeg hadde riktig med sofaen. Det var en stue jeg satt i. Rommet hadde store vinduer ut til en terrasse med boblebasseng. Peisen var allerede fyrt og jeg prøvde å komme på en mulighet for hvordan dette hang sammen.
Fy faen.
De har kidnappet meg. DE HADDE FAEN MEG KIDNAPPET MEG. Hva gjør jeg nå? Jeg hadde aldri vært i en sånn situasjon før. Hvordan skulle jeg liksom vite hva jeg skulle gjøre? Det er jo ikke sånn at vi har lært om sånne ting som dette foruten på film! Men jeg kan jo helle Rikke gjøre det de gjør på film siden de alltid er så jævlig dumme!
"HELLO!?"sa jeg høyt. Det var ikke vits i å late som om jeg sov eller noe. De visste jo at jeg var her.
"Hei"sa en stemme.
Jeg snudde meg til alle kanter for å se hvem det var og så Lucas komme inn i rommet fra kjøkkenet som var vedsiden av. Jeg så målløst på han.
"Nå skjønner jeg faen meg ingen ting"sa jeg fortvilet. Han lo.
"Gratulerer med dagen Noah"
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Lenge siden sist men nå er det endelig juleferie.. Iallfall for meg. Håper dere får en skikkelig fin jul!
