Mr. Lone Boy

•Overnatting•

Sesong 1, del 11

N o a h
Lørdagskveld
-21:22

Jeg hadde sittet oppe på rommet mitt nesten hele tiden etter vi hadde spist middag. Wilma hadde ikke engang komt opp for å snakke med meg! Gjennom hele middagen hadde Lucas tatt all oppmerksomheten og jeg holdte på å bli gal.

Wilma hadde til og med snakket sykt mye med Lucas noe jeg synes var veldig rart.

Mamma ropte på meg for å komme ned å si hade til gjestene. Endelig. Jeg gikk ned trappen og sa hade til familien min og Wilma.

Jeg snudde meg og så på mamma. Hadde Lucas allerede gått?

"Har Lucas gått?"spurte jeg. Mamma ristet på hodet og jeg presset bryna sammen.

"Skal han ikke gå nå da? Det begynner å bli sent"sa jeg.

"Han skal overnatte"sa hun og jeg sperret opp øynene. Overnatte!? Hun kunne ikke tillate han å overnatte! Hvor skulle han sove da?! I sengen til Hazel sånn at de kunne gjøre visse ting!?-- nei, jeg ville ikke tenke på det engang.

"Er du seriøs nå?"spurte jeg og så frustrert på hun.

"Hva er gale med det? Lucas er en kjekk fyr"sa hun.

"Mamma, jeg vil ikke sitte oppe om kvelden og ikke få sove på grunn av stønne lyder"sa jeg. Hun gispet.

"Noah!"sa hun. Plutselig kjente jeg en hånd på skulderen min. Jeg så til venstre og så at Lucas sto der.

"Slapp av, det skal du få slippe"sa han.

"Noah, du får ikke lov til å snakke sånn"sa mamma og jeg himlet med øynene.

"Om det er så ille kan jeg jo sove inne hos deg"sa han plutselig. Jeg holdte på å hoste opp middagen vi hadde spist tidligere. Hva sa han nettopp? Jeg så brått på han.

"Det var en strålende ide"sa mamma.

"Nei"sa jeg bestemt. Mamma ga meg ett stygt blikk. Faen. Om jeg ikke kom på en bra unnskyldning så kom mamma til å tvinge meg til å si ja. "Jeg bare..eh.. Jeg... Pleier å snakke med Wilma om kvelden"

"Hvor sent da?"spurte mamma.

"Sent"sa jeg.

"Ok, Lucas. Jeg skal finne frem en ekstra dyne inne på Hazel's rom"sa mamma og smilte til han. Hun gikk opp og jeg ble stående og stirre på Lucas.

"Hva faen er det du driver med?"sa jeg.

"Det er så morsomt at du ikke skjønner noen ting"sa han og lo kort. Jeg så rart på han og plutselig begynte han å gå mot meg. Jeg gikk ett skritt bakover men traff veggen. Selvfølgelig! Hvorfor måtte det alltid skje!? Helvete!

"Jeg vet hva du holder på med men du kommer ikke til å knekke meg"sa jeg og følte meg ubehagelig siden vi ikke sto langt fra hverandre nå. Han så ned på meg og la hodet på skakke.