Det er alltid en gutt og en jente som går gjennom klisjeen. Hva skjer om vi putter to gutter i den?
Noah er 17 år og bor som en normal 17 åring, hos familien sin. Da han begynner på Highschool begynner fort merkelige ting å skje. Han snubler over sk...
Det var mandag og en hel uke hadde gått etter det som skjedde på guttedoen. Det hadde vært en helt forferdelig uke for å si det sånn. Carter var fortsatt utvist, noe som var bra. Han skulle komme tilbake på skolen neste uke. Lucas hadde ignorert meg helt. Han hadde gått rundt å klint med forskjellige jenter noe som fikk meg til å lure på om alt han hadde gjort og sakt til meg var løgn.
Han hadde også dultet borti meg mange ganger i skolegangene og sakt "pass deg for helvete". Hva faen hadde skjedd med han? Jeg var helt ferdig med han. Han hadde oppført seg som en drittsekk. Verre en hvordan han hadde oppført seg da jeg først begynte på denne skolen.
Jeg skulle til å opne skoleskapet mitt da en person stilte seg ved siden av meg. Jeg snudde meg og så Sarah stå der. Jeg så spørrende på henne.
"Hei"sa hun og smilte.
"Hei"sa jeg tilbake. Det eneste jeg ville nå var å gå hjem, legge meg i sengen og sove.
"Kan jeg snakke med deg?"sa hun og så seriøst på meg. Jeg nikket og var klar til det hun skulle si. Hun så rundt seg og så tilbake på meg. "Kan vi sette oss i bilen min?".
Jeg presset bryna mine sammen. Hva i helvete var det som var så hemmelig og viktig? Vi gikk sammen ut på parkeringsplassen.
"Hva er det det gjelder?"spurte jeg.
"Noe viktig"sa hun. Vi skulle akkurat gå over til den andre siden av parkeringsplassen da jeg plutselig ble dratt bakover av noen som tok tak i genseren min. Jeg ble ikke bare dratt forsiktig bakover men med en enorm kraft. Jeg gispet og akkurat idet jeg skulle snu meg for å se hvem det var hørte jeg et skrik og et høyt smell.
Sarah ble påkjørt rett foran øynene mine. En bil hadde kommet med en høy fart uten at vi hadde merket det.
Jeg snudde meg brått mens en haug med folk kom løpende for å hjelpe. Men da jeg skulle se hvem som hadde dratt meg bakover og faktisk reddet meg, var ingen som holdt meg lengre. Jeg merket en person som gikk rask vekk fra stedet med hette over hodet.
Det måtte være personen.
Istedenfor å løpe bort til Sarah, løp jeg mot personen. Jeg måtte vite hvem det var som hadde reddet livet mitt!
"Hey!! Vent!"sa jeg og løp mot han. Jeg tok tak i overarmen hans og røsket han til meg sånn at jeg fikk se fjeset hans.
"Lucas?"sa jeg helt forvirret. Hvorfor i helvete hadde han reddet meg istedenfor Sarah?
"Slipp meg Noah"sa han surt og røsket seg ut av grepet mitt og gikk videre. Jeg var helt målløs. Jeg skjønte det virkelig ikke. Hadde han trodd jeg var en annen?
Nesten hele skolen sto rundt åstedet der Sarah hadde blitt påkjørt. Jeg presset meg gjennom mengden og det jeg kunne se var noen lærere (inkludert helsesøster) som prøvde å hjelpe Sarah, en gutt som var helt i sjokk (sikkert han som hadde kjørt bilen.
Den andre mengden som sto rundt var også i sjokk. Noen sto helt stille, noen hvisket til hverandre og noen andre ringte rundt til det som hørtes ut som ambulansen.
"Noah!"sa en kjent stemme. Jeg snudde meg og så Mel løpe mot meg. Jeg så på henne, fortsatt helt satt ut av det som hadde skjedd. "Hva skjedde!?"sa hun.
"Sarah ble påkjørt"sa jeg.
"Jeg så dere gå ut av skolen sammen. For det første, hva skulle dere? Og for det andre, var du der når det skjedde?"sa hun og så seriøst på meg.
"Hun ville snakke med meg. Det var visst noe veldig viktig men hun fikk ikke sakt det fordi-ja, du vet. Vi så ikke bilen men heldigvis dro noen meg bakover før jeg gikk over veien"sa jeg.
"Hvem?"spurte Mel. Jeg nølte. Jeg ville virkelig ikke si det til henne. Hun hadde vært helt knust etter alt som hadde skjedd mellom meg og Lucas siden hun elsket oss som ett par. Om jeg sa at det var Lucas så kom hun til å tro at han fortsatt liker meg. Noe han ikke gjør!
"Noah! Hvem var det?"sa hun utålmodig.
"Kyle"sa jeg uten å tenke.
"Kyle?"gjentok hun og så rart på meg. Hun var sikkert helt forvirret nå. Hvorfor ville han engang ha reddet meg? Nei, han ville aldri ha gjort det. Hvorfor i helvete sa jeg hans navn!?
"Ja"
"Wow"sa hun. Hun så på meg med det typiske Mel blikket. "Tenk om han bryr seg om deg. Tenk om han er gay!". Jeg himlet meg øynene. Jeg burde aldri ha sakt noen ting.
"Mel.."begynte jeg.
"Når jeg tenker meg om så kan jo det faktisk hende!"sa hun.
"Nei, han er definitivt ikke gay"sa jeg. Plutselig hørte jeg sirener og en ambulanse kom opp til skoleplassen.
"Alle sammen! Gå hjem! Vanlig skole i morgen!"ropte rektor i høyttalerene. Alle gikk vekk fra åstedet. Ambulansepersonalet kom løpende bort til Sarah som lå bevisstløs på bakken. Jeg var nødt til å besøke henne på sykehuset.
"Kom, vi skal stalke Kyle på sosiale medier"sa Mel og tok tak i armen min.
Jeg var fortsatt forvirret etter det Lucas hadde gjort. Hvorfor i helvete hadde han reddet meg fra i å bli påkjørt men ikke når Carter banket meg? Det ga ikke mening. Ingen ting av dette ga mening. Han gjorde meg bare mer og mer forvirret! Jeg hadde jo nesten kommet over han og var på vei til å gå videre men han finner alltid en måte på å snuble inn i livet mitt igjen.
Hva i helvete skal jeg gjøre?
Oops! Ang larawang ito ay hindi sumusunod sa aming mga alituntunin sa nilalaman. Upang magpatuloy sa pag-publish, subukan itong alisin o mag-upload ng bago.
