Mr. Lone Boy

•Grevling•

Sesong 1, del 6

N o a h

Skogen
-08:45

Jeg løp for livet. Alex og Melody løp ved siden av meg og slet like mye som meg, kanskje til og meg mer. Jeg hadde undervurdert meg selv. Jeg er ikke så dårlig til å løpe som det jeg trodde.

"Jeg orker ikke mer!"sa Melody og sakke farten.

"Melody kom igjen! Du vil vell ikke være igjen etter skolen!?"sa Alex. Hun stønnet og fortsatte å løpe.

"Men jeg har sting!"sa hun og holdt på magen hennes.

Plutselig løp Kyle og Ian ved siden av meg og jeg så rart på dem og så ned på stien igjen for å ikke falle.

"Lucas ble bare mer ivrig da han så deg i garderoben. Dårlig tenkt"sa Ian og lo. Så løp de bare videre uten å si noe. Ja, jeg vet jeg kanskje ikke ser så sterk ut! Jeg vet jeg ikke har svær sixpack og masse muskler men det betyr ikke at jeg er ett lett offer!

Fy faen. Det var derfor han smilte. Han så hvor lett det kom til å ta meg. Nå ble jeg bare mer redd.

"Hva mente de med det?"sa Alex.

"Jeg er ett lett offer, han ble sikkert glad når han så hvor umuskulær jeg er"sa jeg. Umuskulær? Var det engang ett ord?

"Hva skjedde i garderoben?"spurte Melody og pustet tungt. Alex bare ignorerte hun.

"Kanskje det betyr at han likte hva han så og-"

"Alex! Hva faen?"sa jeg.

"Jeg kødder!"sa han og lo. Jeg begynte å bli utrolig frustrert.

"Vi kan hoppe ut av stien og vente til de har løpt forbi oss"sa jeg og så ut i skogen. Vi kunne lett ha gjemt oss i buskene uten at de hadde sett oss. Lett.

"For seint"sa Melody. Jeg turte ikke engang å snu meg. "Bare løp Noah, du er raskere enn oss"

Jeg så på dem og begynte å løpe raskere. Jeg var så redd for at jeg plutselig skulle falle og knekke et bein eller noe. Jeg løp forbi noen andre folk. Det var en stund siden jeg i det hele tatt hadde sett en annen person så jeg bestemte meg for å se om jeg kunne se Alex og Melody. De var ingen steder. Det var ingen her.

Jeg pustet tungt og stoppet opp en stund. Det var ikke langt igjen til jeg var med skolen igjen. Jeg synes det var rart at ikke Lucas hadde tatt meg enda. Han var jo sikkert en av de raskeste på hele skolen.

Jeg begynte å løpe igjen men stoppet brått da jeg så Lucas som sto lent til ett tre litt lengre foran meg. Hvordan-, jeg så på en annen sti som var ved siden av han. Han hadde jukset!

"Hva faen er det du tror du gjør?"sa jeg uten å tenker over munnen min. Jeg kunne jo ikke løpe tilbake!? Jeg måtte jo løpe forbi han! Han så opp på meg og smilte.

"Pass kjeften din"sa han.

"Hva er det jeg har gjort mot deg!?"sa jeg. Han lo kort og jeg myste på han. Hva var det som var så jævlig morsomt med det? Han begynte å gå meg på nervene.