•Engel•

1.7K 102 107
                                    

Sesong 2, del 36

N O A H

Hos Wilma
-14:27

Jeg sto utenfor huset til Wilma. Hun visste ikke at jeg var her. Om hun ikke hadde blokkert nummeret mitt hadde jeg sendt henne en melding der jeg hadde forklart henne alt men som sakt, hun blokkerte nummeret mitt.

Hendene mine skalv og jeg følte at jeg svettet dobbelt så mye enn det jeg pleier. Hvorfor i helvete skjer dette nå? Det er jo ikke noe farlig som kan skje.. Eh, jo kanskje deg var det. Hun kunne bli sur på meg og ikke godta at jeg liker gutter og ikke jenter. Hun vil ikke være venn med meg lenger og jeg mister en av mine nærmeste.

Det er det som kan skje.

Men dette er også den eneste muligheten for at jeg kan få henne tilbake som bestevennen min. For akkurat nå hater  hun meg. Veldig. Men jeg har ikke engang fått en sjanse til å forklare meg selv!

Jeg banket på døren. Foreldrenes bil var ikke hjemme og jeg håpte at de ikke var hjemme heller. Plutselig åpnet døren seg og Wilma stirret på meg. Jeg tror hun var veldig overrasket.

"Noah, jeg er ikke klar"sa hun og skulle til å lukke døren men jeg stoppet henne

"Det var ikke en jente i sengen"sa jeg kjapt.

"Jeg så en person i sengen Noah. Jeg er ikke blind"sa hun og himlet med øynene.

"Det var Lucas"mumlet jeg og så ned på bakken. Etter litt så jeg opp på henne igjen og hun så forvirret på meg.

"Lucas?"sa hun nesten litt lettet.


"Kan jeg komme inn?"spurte jeg. Hun nølte litt men slapp meg inn. Jeg kunne ikke høre at noen var hjemme. Vi satt oss i stuen hennes. Hun så på meg og var klar til å høre det jeg hadde å si.


Ønsk meg lykke til

*

Hun var helt målløs og så på meg. Jeg hadde sakt alt. Alt om Lucas og alt som har skjedd mellom oss. Kanskje hun ikke godtok meg. Tenk om hun ikke ville være bestevennen min lengre!


Jeg skulle akkurat til å si noe da hun plutselig klemte meg. Jeg følte 100 tonn løftes av skuldrene mine og smilte. Dette var ett godt tegn. Herregud.


"Takk for at du fortalte meg alt"sa hun og smilte.

"Så du er ikke sur?"

"Jeg er selvfølgelig ikke sur! Selv om vi kanskje ikke kan være kjærester lengre, er jeg overlykkelig. Jeg trodde seriøst du hadde vært utro med en eller annen jente. Men nå fikk jeg vite at det ikke er noe galt med meg men det er bare at du ikke blir tiltrekker av jenter"sa hun.


"Så egentlig er det noe galt med meg"sa jeg og lo.


"Nei! Det var ikke det jeg mente!"sa hun og lo med meg.

"Takk"sa jeg etter litt. Hun smilte til meg.


"Hva skjer med Lucas nå? Du må si at du liker han og at du har slått opp med meg"sa hun og jeg nikket. Tenk om han aldri kom til å tilgi meg? Han sa jo at jeg hadde knust hjertet hans. Faen. Han må tilgi meg.


"Jeg må snakke med han"sa jeg.


"Gjør det på skolen. Omg, dere kommer til å bli ett sykt søtt par. Jeg kommer til å savne å ha deg som kjæreste"sa hun. Jeg var overrasket på hvordan hun hadde taklet dette. Hun var virkelig en engel. "Har du sakt det til Hazel eller Melody?"


Jeg ristet på hodet.


"Jeg skal"sa jeg.


"Foreldrene dine da?"spurte hun

"Jeg skal"gjentok jeg. Jeg gruet meg virkelig til å si det til foreldrene mine. Spesielt til mamma. Hun har jo skrevet en bok om to gutter som forelsker seg og hun virket ikke som om hun skrev noe om at det var negativt eller noe. Jeg håper så inderlig at de takler det like fint som Wilma gjorde.

Jeg må gjøre det idag.

*

Jeg hadde nettopp skypet med Mel og Alex. De fikk vite alt og det som skjedde mellom meg og Wilma. Mel var helt overlykkelig selv om de begge hadde visst det hele tiden. Nå satt jeg ved middagsbordet sammen med Mamma, Stefaren min og Hazel.


Hazel maste på mamma for at hun skulle spandere en ny telefon på henne. Det var seriøst helt forferdelig irriterende å høre på så derfor sa jeg det rett ut for å få henne til å holde kjeft.


Alle hadde blitt helt stille. Etter det begynte mamma begynt å gråte.

Først trodde jeg hun kol til å hate meg men etter litt sa hun:


"Å herregud, jeg er så stolt av deg"


Hazel hadde sakt at hun allerede hadde det på følelsen og stefaren min bare smilte varmt til meg.


Denne dagen hadde gått på skinner. Det hadde vært helt perfekt. Hazel lå på sengen min og søkte på 'hot boys' på nettet. Hun mente at nå som jeg hadde kommet ut av skapet kunne vi like så godt prate om gutter. Jeg hadde bare himlet med øynene.


"Hva synes du om han? jeg synes at han var kjekk"sa hun og viste meg mobilen hennes. Jeg så såvidt på bildet men jeg kunne se en mann uten genser men brunt hår.

"Mhm"sa jeg bare og så tilbake på pcen min.


"Noah! Jeg vil vite hvilke type du liker!"sa hun. Jeg så på hun. Kanskje jeg ikke burde ha sakt det til Hazel alikevell. Vell, nå er det gjort. "Ok, da må vi finne noen som ligner på Lucas"


"Han har brunt hår, muskler, jævlig fine øyne, høy"begynte hun. Jeg svelgte tungt. Når jeg begynte å tenke på han kjente jeg det krible i magen min. Hvordan kunne jeg, av alle gutter, såre en gutt som han?


Hvorfor likte han meg egentlig?

Jeg kan ikke tro at jeg skulle si alt til han i morgen. Jeg kommer faen meg ikke til å få sove i natt.

Ny del<33Sorry for at det er lenge siden jeg har oppdatert! Denne delen var kjedelig, jeg vet men det må til noen ganger

¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.

Ny del<33
Sorry for at det er lenge siden jeg har oppdatert!
Denne delen var kjedelig, jeg vet men det må til noen ganger. Anyways-Noah er ute av skapet!!
⚠️Om vi klarer å nå over 60 kommentarer på denne delen legger jeg ut ny del i dag! Warning: mye drama!⚠️

🌹Kommenter og Stem🌹

Mr. Lone BoyDonde viven las historias. Descúbrelo ahora