•Ambulansen•

1.8K 94 66
                                    

Sesong 2, del 34

N O A H
Hjemme
-22:34

"Jeg sa faen meg at jeg burde ta den til henne"mumlet Lucas irritert. Jeg lå på sofaen med en pakke frosne erter på pannen min fordi jeg hadde slått hodet i et bord da jeg falt. Jeg himlet med øynene. Wilma var nå på vei til sykehuset og siden jeg ikke kunne kjøre siden jeg faen meg har besvimt, var vi nødt til å ringe ambulansen.


Ja, jeg vet. Det er litt kleint å ringe ambulansen når man bare har fått ett litt dypt kutt men siden mamma og pappa ikke tok mobilen, måtte vi bare. Hazel hadde blitt med i ambulansen siden Wilma ikke ville dra dit alene. Valget ble mellom Hazel og Lucas, så det var ikke en svær overraskelse at jeg var nødt til å være igjen med Lucas.


"Når kommer foreldrene dine?"spurte han. Han satt i en annen sofa og så bort på tv-en som sto på uten lyd.


"De skal overnatte på ett hotell. De kommer i morgen klokken 11"sa jeg. Han så ned på mobilen sin og så opp igjen på tv-en.


"Klokken er snart halv 11. Jeg bør dra"sa han. Jeg så bort på han.


"Jeg vant"sa jeg kort. Han hevde det ene øyebrynet og så forvirret bort på meg.


"Hva mener du med det?"spurte han.



"Jeg stoppet deg i å overnatte her"sa jeg.


"Jeg skjønner meg virkelig ikke på deg Noah. Du vet jeg ikke kan gjøre dette lenger om du ikke slutter med det greiene du holder på med"sa han og reiste seg fra sofaen. Jeg svelgte hardt. Han hadde rett men det han ikke visste var at jeg virkelig ikke ville at han skulle slutte. Sånn virkelig.


Han sto og så på meg i noen sekunder men da jeg ikke svarte gikk han videre. Før han gikk inn i gangen stoppet jeg han.


"Lucas"sa jeg og så bort på han da han plutselig stoppet å gå. Han snudde seg ikke, bare ventet på det jeg skulle si. "Må du gå?"


Han snudde seg og hans mørke øyne møtte mine. Jeg kunne ikke tyde om han var glad, overrasket eller forvirret. Kanskje det var en blanding av alle. Han sa ingen ting men gikk tilbake til sofaen han hadde tidligere sittet på.


"Alt jeg har gjort har ikke vært for ingen ting"sa han etter en stund. Jeg så bort på han og så at han smilte.


"Ikke bli helt soft her no"sa jeg tilbake.



"Jeg visste at du ikke kom til å klare deg ett døgn uten meg"ertet han. Jeg himlet med øynene. Dette er akkurat ett eksempel på at jeg ikke burde ha sakt det. Nå får han faen meg til å angre på at jeg faen meg sa det.



"En setning til og jeg sverger jeg hiver deg ut ytterdøren"sa jeg og hev en av putene i sofaen på han. Jeg hadde ett håp om at den skulle treffe ansiktet hans men han tok den i mot med hendene sine.



"Jeg hadde hevet denne tilbake på deg om du ikke var i den tilstanden du er i nå"sa han og la puten ned igjen i sofaen han satt i. Jeg himlet med øynene men smilte. Jeg reiste meg opp fra sofaen sakte. Han så opp på meg. "hva skal du?"



"Vann"sa jeg og gikk ut til kjøkkenet. Hodet mitt gjorde fortsatt vont og jeg kunne fortsatt ikke tro at jeg vad hjemme alene med Lucas og at Wilma lå på sykehuset. Jeg tok opp mobilen min og skrollet inn på Instagram. Vår skole hadde en "gossip bruker". Der alle rykter og ting kom inn.


Det hadde vært sikkert over tusen ting om Lucas og gjengen hans. Alle hærverkene de hadde gjort på skolen. Noen av de var veldig ille men ikke alle var sanne. Noen av de er liksom helt sprø.


Den nyeste var:


Lucas, Carter, Kyle og Ian tatt for å knuse frontruten til rektors bil. Det var til og med bilde av bilen.



Jeg tok et glass med vann og gikk inn i stuen igjen. Jeg hadde fortsatt mobilen oppe og viste den til han da jeg kom inn.



"Hvorfor?"spurte jeg. Lucas studerte bildet og så opp igjen på meg.


"Vi ville vise at vi ikke likte at vi fikk gjensitting"sa han. Jeg presset bryna sammen og så rart på han. De har jo liksom fått gjensitting av en grunn? Han innså at det svaret var for kort for meg og begynte å snakke igjen. "Vi fikk skylden for noe vi ikke hadde gjort"


"Å"sa jeg kort og tok mobilen min i lommen igjen. Jeg gjespet.


"Skal vi legge oss?"spurte han. Jeg så på han og tok kontrollen til tv-en.


"Vi?"spurte jeg og tok av tv-en.


"Du har en dobbeltseng har du ikke?"spurte han og smilte det kjente Lucas smilet. Jeg himlet med øynene. Vell, jeg hadde en dobbeltseng. Hvordan endte Lucas egentlig opp her? Alt dette var så uvirkelig og så klisje. Badboyen faller for... Gutten som ikke tørr å gå ut av skapet. Selvfølgelig. Men jeg er ikke opptatt av det andre tenker om meg men jeg vil ikke såre Wilma. Hun er det mest dyrebare jeg har. Jeg kan ikke miste henne.

Så ærlig talt vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg klarer faen meg ikke å holde meg unna Lucas.


"Du kan sove på sofaen"sa jeg

"Om jeg skal være her så skal jeg sove komfortabelt. Ikke vær redd. Jeg skal ikke gjøre noe"sa han og smilte. Jeg myste på han.

Greit

Ny del<33Jeg har kommet på en ny 'bok ide' men vet ikke om jeg skal begynne på en ny bok samtidig som jeg har denne

¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.

Ny del<33
Jeg har kommet på en ny 'bok ide' men vet ikke om jeg skal begynne på en ny bok samtidig som jeg har denne. Om noen av dere leser/har lest "The royal one nightstand" har jeg nå slettet de nyeste delene. Jeg synes det bare ble for vanskelig å holde på med den så jeg har bestemt meg for å si at den er "ferdig".

PS: om jeg skal lage en ny bok trenger gode navn og personer (navn sånn at jeg kan laste opp bilde av personen på innledningen). Så plis hjelp meg :)

🌹kommenter og stem🌹

Mr. Lone BoyDonde viven las historias. Descúbrelo ahora