Tyngdekraft

71 2 1
                                    

Neste morgen våknet jeg av at hode mitt traff noe hardt, jeg åpnet øynene mine og så at ansiktet mitt var most i taket på hulen, først vsr jeg redd hulen hadde falt sammen, men da jeg snudde meg rundt så jeg at jeg var 3 meter oppe i luften. Rundt meg så jeg at alt annet også "fløt" rundt i hulen, som om tyngdekraften hadde opphørt å eksistere. Jeg så bort på Mathias, det virket som han gjorde noe med hendene, men jeg kunne ikke se hva, dessuten sov han. "Mathias!" Ropte jeg for å vekke han.

Mathias satte seg brått opp og stanget hodet i taket, jeg så mot hendene hans, han gjorde fortsatt bevegelsene, uten at han tenkte over det selv. "Slutt!" Sa jeg høyt, først så han bare forvirret på meg, men så så han ned på hendene sine og rundt seg og fikk visst lagt sammen to og to. Litt bortenfor han så jeg Maya sveve rundt mens hun hylte "Wiiiiii!" Det virket som hun hadde det kjempegøy, men brått sluttet Mathias bevegelsene og vi datt rett ned, med alle tingene. "Au!" Utbrøt jeg da jeg traff gulvet, men Maya som ikke hadde vært mer enn en halvmeter over bakken så litt furten ut. "Åå! Det var jo så gøy!" Klaget hun. Jeg snudde meg mot Mathias som la på magen like bortenfor meg. "Hva gjorde du?" Spurte jeg. Han trakk på skuldrene, "Nå er visst ikke Maya den eneste med evner her." Jeg sukket. "Går dere ut og finner mat mens jeg rydder her?" Spurte jeg. Og de forsvant ut.

Jeg må innrømme at jeg ble litt sjalu, Maya kunne lage ild, Mathias kunne få ting til å fly, og jeg kunne... Ingenting! Jeg satte i gang med ryddingen, det var masse og ordne opp i, det værste var granbarskvistene som hadde vært sengen vår, nå lå de spredd rundt over alt. Da jeg var ferdig gikk jeg ut der Mathias og Maya hadde laget mat. Vi begynte å spise, og etterpå begynte Mathias å prøve å få ting til å fly.

"Jeg aner jo ikke hva jeg skal gjøre!" Utbrøt han irritert, jeg synes det var litt rart for jeg hadde alltid sett på han som ganske tålmodig, men å ikke ha noe å jobbe etter måtte jo gjøre det ganske vanskelig. "Du gjorde noe med hendene." Sa jeg. Han prøvde litt forskjellige rare bevegelser med hendene, meningenting skjedde. "Jeg tror jeg vet det!" Sa plutselig Maya. "Når jeg lager ild lager jeg bevegelsene til flammene og bildet av flammene i hodet mitt. Og bruker hendene for å starte den liksom. Hva om du rett og slett på gjøre omvendt, gjøre bevegelsene til tingen med hendene, og fokusere på tingen i hodet ditt." Mathias tenkte litt over det før han sa; "det er jo genialt! Jeg prøver." Han begynte å stirre intenst på en vedkubbe som lå like forann han før han gjorde noen bevegelser med henne, som om han løftet den opp.

Etter en stund begynte vedkubben så vidt og løfte seg litt. "Fortsett sånn." Hvisket jeg for å ikke distrahere han. Han nikket stumt og gjorde det samme, men med litt mer bevegelse i hendene og til slutt gikk det, vedkubben løftet seg fra bakken og en meter opp. "Jeg klarte det!" Utbrøt Mathias, han prøvde å få den til å flytte seg til siden og det gikk det også. "Nå har du fått inn teknikken." Sa jeg og smilte. Han virket veldig fornøyd, han slapp ned vedkubben og løftet den opp på nytt. "Prøv på meg!" Sa Maya. Dette var jeg veldig usikker på. "Sikker på at det er så smart?" Spurte jeg. "Han må jo lære det ordentlig, og da hjelper det sikkert å prøve på mennesker! Jeg kommer ikke til å bli skadet!" Jeg var fortsatt usikker, men gikk med på det.

Mathias drev og løftet Maya opp og fløy henne rundt en god stund, og det virket som hun hadde det kjempegøy. "Kan vi prøve noe?" Spurte Maya. "Hva da?" Spurte Mathias. "At du bare løfter meg opp også prøver jeg å komme meg bortover selv?" Mathias virket usikker. "Det var det jeg gjorde i hulen!" Sa Maya, og Mathias gikk med på det. Så han bare løftet henne opp og bare passet på at hun holdt seg flyvende mens hun selv bevegde seg rundt, fløy over hulen, ned igjen, tok saltoer og lo. Jeg og Mathias syntes det var morsomt vi også, men plutselig merket jeg at diverse kvister og blader rundt oss også hadde begynt å fly. "Mathias, du må konsentrere deg mer." Sa jeg, han skjønte hva jeg mente og plutselig falt alt annet en Maya ned igjen.

Etter en stund slapp han Maya ned igjen, Maya var blitt litt svimmel av flygingen, men hun syntes det var veldig gøy. Senere bestemte jeg og Mathias oss for å gå og jakte, og for å teste om han kunne klare å fange dyr ved å få dem til å fly og da bare styre dem tilbake til hulen. Det funket helt utmerket og vi fikk fanget og drepte to kaniner som vi grillet på bålet da vi kom tilbake til hulen. Så satt vi til langt ut på kvelden og så på Mathias og Maya som tullet med evnene sine, de prøvde til å med å lage flyvende ild, men det funket ikke. Da vi la oss var alle i godt humør, men såklart slitne. Dette ville kanskje ikke bli så ille?

Skogens HemmelighetWhere stories live. Discover now