Skogens Hemmelighet

Livet mitt nå

Da jeg våknet neste morgen var Mathias allerede stått opp, jeg satte meg opp og hvilte meg bakover på albumene. "Jeg trodde ikke at 16årige gutter kunne stå opp så tidlig." Sa jeg og gjespet. "Det er vell heller du som har sovet lenge, klokken er 9." Sa han med et flir. Jeg satte meg brått opp og så på klokken for å sjekke om det var sant. "Har jeg sovet i nesten 12 timer?!" Jeg reiste meg fort opp og kostet av meg alt granbaret "Du skulle vekket meg!" Han bare trakk på skuldrene "Du er søt når du sover." Sa han, som om det forklarte alt. Jeg bare ristet på hodet og gikk ut av hulen for å få litt frisk luft.

Mens jeg var ute durte fortsatt det han hadde sagt rundt i hodet mitt; "du er søt når du sover"." Hva sier man til sånt? Jeg har aldri brydd meg om gutter, og hvertfall ikke i den tilstanden bygda vår har vært i det siste, men jeg visste såpass at vanlige gutter sier ikke sånt helt uten videre. Men så var jo ikke Mathias noen vanlig gutt heller, men herlighet, i går var jo første gang jeg møtte han! Jeg hadde ikke tenkt noe over det, men med det mørkebrunt håret, de brune øynene og den veltrente kroppen var han egentlig ganske kjekk... Selv var jeg ikke noe funn, det lysebrunt håret mitt var riktignok langt og tykt, men det folket seg hele tiden. Og i virrvarret i går hadde jeg ikke fått med meg noen hårstrikk.

Jeg gikk til en bekk like nedenfor hulen og kastet litt vann i ansiktet før jeg gikk tilbake til Mathias i hulen. "Hva holder du på med?" Spurte jeg da jeg kom inn, han så opp. "Går gjennom sekken min, husker nesten ikke hva jeg tok med i går." Sa han med et skjevt smil. Jeg gikk bort til min sekk, ikke særlig stor men ganske så fullpakket den også. "Hm, jeg har en pose klær," sa jeg og slang posen på bakken, "et brød og to halvlitersflasker med vann, førstehjelpsutstyr, en kniv, en vanntett pose og en bok." Jeg la tingene ved siden av sekken på bakken etterhvert som jeg ramset de opp. Jeg snudde meg mot Mathias som sto der med et skjevt glis, "ingen sminke?" Spurte han ertende "og det er jeg som ikke er en vanlig 16 åring." Han ristet liksom oppgitt på hodet flirte. Jeg himlet med øynene og begynte å pakke tingene ned i sekken min igjen, og hørte at han gikk for å hente vann eller noe. Så dette var livet mitt nå? I en hule med en gutt jeg knapt nok kjente.