Skogens Hemmelighet

2 uker senere

Jeg våknet tidlig i dag, sikkert fordi jeg var så spent. Jeg så at Maya og Mathias hadde stått opp allerede, ikke bare jeg som var spent, nei. Da jeg kom ut av hulen holdt de på å pakke sekken, vi hadde med nok mat til tre dager, to store tomme flasker, vi kunne bare fylle på vann fra bekken før vi skulle ta av, og vi hadde med en øks.

I dag skulle vi begynne på turen hjem, bare for å se om det var mulig å vende tilbake, og for å se om foreldrene våre kanskje var der. Det var ikke mer enn en dags reise unna og vi satset på å være tilbake her i morgen kveld, men vi hadde med ekstra mat for sikkerhetsskyld. Og hvis det ble krise kunne vi sikkert klart å fange noe, men vi ville helst ikke bruke tid på det.

Klokken 10 var vi klare til å dra, og vi begynte på turen. Først skulle vi bare følge bekken nedover, vi var ikke helt sikre på hvor langt, men Maya insisterte på at den endte i en innsjø lenger nede. Vi bestemte oss for å gå ned dit, og så fortsette vestover. Vi var ganske sikre på at det var riktig vei.

Etter omtrent en time tok vi en kort drikkepause ved bekken, så langt hadde vi snakket ganske mye alle tre, men det virket som Maya syntes vi gikk litt sakte, så da vi startet å gå igjen gikk hun 10 meter foran oss, akkuratt så vi så henne, men hun kunne ikke høre hva vi sa.

"Hva skjer egentlig med oss nå?" Spurte Mathias og så på meg. Jeg trakk på skuldrene, "er vi ikke sammen, eller noe?" Spurte jeg, litt forvirret. "Jo, såklart," sa han, "men hvordan skal vi oppføre oss inforhold til Maya?" "Det trenger vi ikke tenke på." Sa jeg "Maya vet alt om meg, og jeg vet alt om henne. Vi trenger ikke å oppføre oss som om ingenting skjer, hun vet det allerede." Han trakk på skuldrene. "Da så." Sa han bare.

Litt senere, når det var jeg som hadde sekken, merket jeg at Mathias og Maya drev og snakket om noe litt lenger fremme. Jeg kunne ikke høre hva de sa, men skulle gjerne visst det. Når jeg tok dem igjen, og Maya hadde sprunget i forveien igjen spurte jeg Mathias om det. "Ikke noe spesielt." Svarte han, og straks var jeg mye mer nysgjerrig.

Jeg prøvde å møte blikket hans, men han ignorerte meg. Jeg lurte på hva det kunne være, sikkert noe om meg. Men hva var det med meg de kunne snakke om?