Skogens Hemmelighet

Forelsket?

Jeg hadde kun slappet av i 10 minutter. Jeg følte det var urettferdig av meg å slappe av mens Mathias jobbet, selv om han faktisk hadde vært borte i en halv time tidligere på dagen. Men så lenge han ikke trodde på det så hjalp jo ikke det. Da jeg sto opp drev han og hugget greiner av et tre med øksen han hadde tatt med seg. "Skal jeg hjelpe?" Spurte jeg og han snudde seg, "Ja, gjerne," sa han "bare legg veden i en haug der borte," han pekte "og begynn å pille av bark fra noen trær til opptenning." Jeg nikket å satte i gang. Jeg brukte kniven til å få av bark, og snart hadde jeg ganske mye. Vi begynte sammen på bålet, heldigvis hadde han med seg en pakke fyrstikker så vi fikk fyr ganske fort, uten å bruke mer enn en. Etter hvert hadde vi et ganske bra bål.

Så gikk jeg ned til bekken, for der hadde jeg sett noen bringebærbusker. Jeg plukket med meg ganske mange i T-skjorten min. Jeg brydde meg ikke lenger om den ble skitten og sølete. Mathias hadde også funnet noen spiselige planter, og sammen med pakken med grillpølser han hadde med ble det en ganske bra middag.

Vi satt og spiste og koste oss ganske lenge, ble bedre kjent og tullet. Han var egentlig ganske søt når jeg tenkte meg om....

Da klokken ble rundt 3 gikk vi ned til bekken for å bade oss. Vi badet begge to i bare undertøyet, men jeg brydde meg ikke. Bekken var egentlig litt for stor til å kunne kalles en bekk, den var omtrent to meter bred, og strømmen var faktisk ikke så sterk som jeg trodde, men vannet var iskaldt. Det var litt grunt i starten før det plutselig ble brådypt og da sto jeg med vann til brystet. Jeg hadde fått vann opp til midt på leggen da han tydeligvis ble lei av å vente på meg, han var ute for lengst. Så han begynte å sprute vann på meg, jeg hylte og skulle til å gå opp igjen for å komme meg unna da han grep tak i meg og dro meg nedi vannet. Så begynte en ganske vill vannkrig, og vi holdt på til vi var så kalde at vi nesten ikke hadde følelse i kroppene våre lenger.

Da vi kom opp til hulen igjen la vi mer ved på bålet og siden vi fortsatt var våte lot vi vær å ta på klærne igjen, og i stede satte jeg meg i armkroken hans for at vi skulle holde varmen litt bedre. Det var egentlig ganske koselig, Mathias var kanskje ikke den værste jeg kunne bli dømt til å leve muligens resten av livet mitt med? Vi satt ved siden av bålet til langt ut på natt, og til slutt sovnet jeg bare mens jeg fortsatt lå i armkroken hans. Ikke at jeg hadde noe i mot det såklart.

Jeg våknet såvidt da han bar meg inn i hulen til granbarssengen, men jeg sa ikke noe. Og mens han gikk ut skjønte jeg med et sukk at jeg begynte å bli forelsket, for aller første gang i mitt liv.

------------------------

Beklager for lite action så langt, kommer mer i de neste delene :)