Skogens Hemmelighet

Snø?!

Neste morgen våknet jeg av at jeg kjente noe kaldt og vått mot ansiktet mitt. Jeg satt meg brått opp og så ut av hulen, det snødde ute! Et tynt lag av snø lå på bakken. Jeg lå nærmest utgangen, så det var ikke rart jeg var den eneste som hadde fått noe på meg. Først var jeg helt i ekstase, jeg sprang ut, men ble straks mindre optimistisk da jeg merket hvor kaldt det var. Det var MYE kaldere enn det var i går, dessuten var all veden blitt våt. Mathias kom ut etter meg og skjønte hva som hadde skjedd mye fortere enn jeg hadde det. "Det var dumt." Sa han og nikket mot veden. "Argh!" Utbrøt jeg i frustrasjon, mens jeg trampet i bakken og slapp ned armene langs siden. Og plutselig, føk alle snøflakene mins 5 meter bort fra oss. Bare i et lite sekund før det kom nye ned fra himmelen. Jeg prøvde igjen, trampet i bakken og holdt armene opp i været mot snøflakene, nå var det som om det dannet seg en slags kuppet rundt oss, der snøflakene rett og slett ikke kunne komme inn.

Jeg startet straks å hyle av glede og slapp armene ned igjen så snøen kunne gjøre som den ville. "Så kult!" Hylte jeg. Jeg fokuserte på en vedkubbe og fikk slått den langt bort. Maya hadde våknet og kom ut og så på at jeg slo bort snø og dyttet ting unna med tankene. Noe så kult! Maya begynte raskt å prøve å tine snøen på bakken rundt bålet med kreftene sine, gikk og hugget mer ved, som han la inne i hulen. Jeg skjønte etter hvert at jeg burde hjelpe til litt jeg også så jeg prøvde å lage dette skjoldet mitt så det holdt seg selv om jeg holdt på med andre ting. Jeg fant ut at så lenge jeg konsentrere konsentrasjonen min på det, kunne jeg gjøre andre ting samtidig. Og selv om noen snøflakene fortsatt kom igjennom var det bedre enn ingenting.

Så tente vi bålet og lå noen granbarskvisten over veden før jeg droppet skjoldet. Ingen av oss hadde noen vinterklær, men vi var så varme etter arbeidet at det ikke gjorde noe. Vi gikk ut til den delen der det hadde snødd hele tiden, og begynte med snøballkrig. Jeg startet med å kaste en på Mathias. Han fikk den rett i ansiktet og ble så overasket at jeg begynte å le av uttrykket. Og mens jeg ikke fulgte med kastet han en på meg. Også begynte en veldig vill snøballkrig.

Vi holdt på veldig lenge og til slutt var vi så kalde alle tre at vi knapt nok kunne røre oss. Det hadde sluttet snø så vi gikk og satte oss rundt bålet, og Maya fikk det til å blusse ordentlig opp. Vi spiste noe av kjøttet vi hadde igjen, for ingen orket å gå på jakt. Det tok mange timer før vi ble varme igjen, jeg måtte til og med sette opp skjoldet mitt igjen, så holdt varmen fra bålet seg kun inni et lite området. Men det var slettes ikke kjedelig, vi snakket tullet og sang sanger.

Da klokken nærmet seg 12 hadde Maya sovnet og jeg og Mathias satt og snakket litt. "Har du noen gang hatt kjæreste?" spurte jeg. Han så litt ned, "Ja... Men det var ikke noe alvorlig. Du da?" Spurte han og så opp på meg. "Njesh, ikke noe ordentlig noe." Sa jeg med et skuldertrekk og et lite smil. Han nikket litt og jeg ble plutselig var hvor nærme vi satt. Jeg gjespet litt og "liksom" diskré lente jeg hodet mot skulderen hans. Jeg tror han skjønte hva jeg drev med, for han smilte litt lurt til meg, men jeg smilte bare lurt tilbake. Han trakk liksom litt på skuldrene og la den ene armen rundt meg og klemte meg inntil seg. Jeg sukket fornøyd. Denne kvelden var fantastisk. Og bedre skulle det bli...