Skogens Hemmelighet

Den andre hulen

Jeg dedikerte denne delen til serenabere, fordi hun ga meg lyst til å fortsette å skrive. Jeg har nå fått mange nye ideer å skal prøve å poste litt oftere fra nå av.

Ja, det var bare det :)

-----------------------------------------------------

Etter maten gikk jeg en tur inn i skogen, jeg trengte å komme meg litt bort fra Mathias. Jeg var vel egentlig litt sur på han, eller sjalu da. Jeg følte meg snytt siden Maya hadde snakket med han og ikke meg. Etter noen minutter kom jeg til en ny hule. Jeg hadde bare fulgt fjellet oppover så, jeg kom nok ikke intil å gå meg bort med det første. Jeg gikk inn i hulen og så meg rundt. Det var overaskende mørkt her inne til at inngangen var rett bak meg, lyset ville rett og slett ikke slippe inn. Jeg fikk gåsehud oppover armene og la de rundt meg for å varme meg litt imens jeg gikk innover. Jeg merket hvordan mørket tettnet rundt meg, jeg ble ikke vandt til mørket, mørket ble bare mørkere. Hjertet mitt banket hardere i brystet og jeg begynte å bli nervøs, jeg klarte ikke å snu, ikke å gå andre veien. Det kom bare ikke inn i tankene mine, jeg bare fortsatte fremover. Så gikk alt som i sakte film, jeg satte foten framfor meg på nytt, men der var det ingenting. Jeg falt nedover, prøvde å ta tak i noe, men fant ingenting. Håret mitt flagget rundt meg og det var som om et slags kor sang rundt meg, det var overveldende høy lyd og jeg holdt meg hardt for ørene, men den forsvant ikke. Det føltes som jeg galt i evigheter, men kanskje varte det bare i noen sekunder.

Plutselig stanset det. Jeg sluttet å falle, og alle lydene forsvant. Stillheten var overveldende. Jeg hang livløs i løse luften, jeg strakte sakte foten ned og den traff bakken. Det hadde vært helt mørkt frem til nå, men i det sekundet foten min rørte bakken var det som om en lysbryter ble skrudd på. Fullt av små fakler flammer opp bortover hulegangen som fortsatte fremover. Jeg begynte å gå fremover og skrittene mine ga gjenlyd i gangen. Da jeg kom til enden av hulegangen var det en dør der. Det var en minst 3 meter høy tredør med detaljerte innrissinger av noe som så ut som vinranker og blomster.

Jeg banket på to ganger og ventet, plutselig hørte jeg en høy lyd; "Hvem er du og hva vil du?" Det var en høy og kraftig mannsstemmer som runget i hele hulen og jeg ante ikke hvor den kom fra. "Eh.. Jeg er Hanna, jeg...." Jeg prøvde å komme på en god grunn da det traff meg. "Jeg leter etter søsteren min." Sa jeg med høy og klar stemme. Det tok noen sekunder, men så åpnet dørene seg og avslørte en sklie som førte nedover i bakken. Jeg satte meg forsiktig ned i sklien som var laget av glattslipet jord. Jeg tok tak i kanten og dyttet fra.

Det gikk mye raskere enn jeg hadde trodd, luften blåste håret mitt bakover og jeg tenkte på hvor mye jord jeg ville få gnidd inn i buksene mine av dette. Plutselig var sklien ferdig og jeg krasjet inn i bergveggen, så ble alt svart.