Skogens Hemmelighet

Tilbake

Da jeg våknet noen timer senere var jeg blitt flyttet til et annet sted, dette rommet var litt mindre og ikke like fint, men det brydde jeg meg ikke om. Jeg satte meg opp og strakte meg litt, jeg burde komme meg tilbake Mathias, men det var så fredelig her. Jeg reiste meg opp og gikk ut av hulen. Jeg fortsatte bortover gangen jeg var kommet inn i, men jeg så ingen andre rom eller ganger og det syntes jeg var rart. Som om det ikke var meningen jeg skulle finne noen. Det virket som det var mange folk her, ute av syne, men jeg følte at de var der. Rett utenfor rekkevidde for de som ikke skulle finne dem. Jeg fulgte gangen bortover og plutselig var jeg ute. Uten å ha sett noen åpning eller noenting var jeg plutselig ute, jeg bare gikk tilbake samme veien som jeg hadde kommet til jeg kom til hulen vår. Der satt Mathias ved bålet og så helt avslappet ut. "Hei." Sa jeg.

Han så opp på meg, "Hei." sa han enkelt. "Hvordan går det?" Jeg satte meg ned ved siden av han. "Bra tror jeg." jeg smilte kort til han. "så bra." han virket lettet. "Jeg visste det jo egentlig, men klarte ikke å finne ut hvorfor." han virket forvirret. Altså visste han det ikke. "Bare en følelse jeg hadde." fortsatte han. Jeg nikket, "Jeg skjønner hva du mener." vi satt stille en stund å bare så ut i lufta. Til slutt brøt jeg stillheten. "Tror du det blir bedre om vi bare lar Maya gå hvor hun vil?" jeg så bort på han. "Ja." sa han til slutt. "Jeg tror at hun har det bedre et annet sted." jeg nikket. Jeg likte det ikke, men det var sant. Maya hadde det bedre et annet sted.

Da vi la oss fikk jeg ikke sove, sikkert fordi jeg hadde sovet så mye hos trollene. Jeg hørte Mathias sin tunge pust som røpte at han hadde sovnet. Jeg lå og hørte på lyden av pusten hans lenge før jeg sovnet.

Jeg våknet før Mathias neste morgen. Da jeg kom ut så jeg at bålet brant, altså måtte noen ha vært her tidlig på morgenen og tent opp. Hun passer på oss. Tenkte jeg for meg selv imens jeg tenkte på Maya, så henne for meg. Et sted inne i skogen med en gutt. Vinden som blåser i det brune håret hennes og den nydelige stemmen hennes når hun synger imens de går bortover blandt trærne. Jeg slapp ut et lengtende sukk og satte meg ned ved bålet og lot tankene fly med vinden og forsvant inn i min egen verden.

En verden som alle jenter har inni seg; en fantastisk verden med alt du kan ønske deg, fra enhjørninger og sukkerspinnskyer til kjærester og masse penger. Rett og slett stedet du egentlig ønsker å være. For livet er ikke bra nok. Jeg var der, i min egen verden, i mitt eget hode, lenge. Da jeg kom tilbake igjen, ikke at jeg faktisk har vært borte, var jeg ikke ved bålet lenger. Jeg satt ved elven.

Da kvelden kom satt vi ved bålet og spiste kaninen vi hadde fanget. Det var det første dyret jeg hadde drept helt selv, satt kniven dypt inn i å sett blodet sprute ut av, og det gjorde meg kvalm å tenke på. Mathias virket vel at jeg var litt uvel, men skjønte visst ikke hvorfor for han sa hele tiden at maten var kjempegod. Som om det hjalp på samvittigheten min. Jeg bare nikket til svar, og selv om han hele tiden prøvde å starte en ny samtale vifter jeg han bare bort. Til slutt måtte det ha irritert han veldig for plutselig hev han det siste kaninbenet på bålet så det slo gnister og så hardt på meg. "Hva er det med deg? Hvorfor er du så stille? Hvorfor snakker du ikke med meg lenger? Du sier aldri noen ting!" Jeg hadde aldri hørt han skreket sånn og jeg må innrømme at det skremte meg. "Jeg bare..." Jeg visste ikke hva jeg skulle si. "Du bare hva?" Fortsatte han "du bare bryr deg ikke om meg lenger? Hanna vi må kunne snakke sammen hvis vi skal leve sammen resten av livet!" Nå var jeg også blitt sint. "Vet jeg vel! Men det er ikke så enkelt for meg heller! Maya stikker hele tiden, det bor troll i fjellet, jeg dreper dyr og ... Og..." Jeg hadde reist meg imens jeg skrek og nå bare satte jeg med ned igjen med hodet i hendene og gråt. Desverre var ikke Mathias ferdig enda. "Som om dette ikke gjelder meg! Ikke begynn å grin for å få medlidenhet! Jeg gidder ikke mer!" Jeg så opp akkuratt til å se at han stakk kniven i belte og gikk sin vei og forsvant mellom trærne.

-----------

Noen som har idee til cast på Mathias og Hanna?

Skal foresten begynne å poste en gang i uka så mye jeg klarer, kommer til å legge ut på fredager. :)