Skogens Hemmelighet

"Jeg visste det!"

Neste morgen var jeg fortsatt i godt humør etter gårsdagen, det hadde sluttet å snø og var blitt mye varmere ute. Jeg gikk og samlet ved mens jeg tenkte på i går kveld. Man må vell ikke være noe geni for å skjønne at han kyss et meg? Han kysset meg! Vi bare satt der også snudde jeg meg mot han, og da kysset han meg, det var helt fantastisk...

Etter omtrent 10 minutter kom Maya ut. "God morn!" Sa hun og satte deg med ved bålet, og begynte å tenne på, vi hadde igjen litt kaninkjøtt fra i går så vi grillet det til frokost. Så da Mathias sto opp var all jobben gjort og han kunne bare sette seg rett ned og spise. Jeg og han utvekslet et lite smil, mens Maya ikke så på. Det føltes som vi hadde en liten hemmelighet ingen andre visste om.

Da det nærmet seg middagstid gikk jeg og Mathias for og finne mat. Da vi hadde kommet et stykke snudde Mathiad seg mot meg. "Hva skjer med oss nå?" Spurte han meg. Jeg visste ærlig talt ikke. Det eneste jeg visste var at jeg hadde følelser for han, og han hadde kysset meg. Så jeg trakk på skuldrene. "Jeg vet ikke." Sa jeg bare. Han så meg inn i øynene. "Jeg har bare et spørsmål." Sa han, jeg nikket. "Liker du meg? For hvis ikke glemmer vi alt, og går tilbake til sånn det var før." Det var tydelig at han var redd for at en avvisning skulle ødelegge vennskapet vårt. Jeg smilte til han. "Ja." Sa jeg "Jeg liker deg."

Jeg så hvordan ansiktet hans bare spratt opp i et stort smil. Han tok hendene sine på midjen min og kysset meg. Jeg kysset han tilbake og flyttet hendene mine opp til håret hans. vi hadde knapt nok kjent hverandre i en uke, men dette var jo veldig spesielt. Og jeg elsket det.

Jeg ante ikke hvor lenge vi hadde stått der, men plutselig hørte vi en lyd og et "Åh!" Jeg snudde meg raskt og så Maya stå der. Jeg merket hvordan både jeg og Mathias rødmet, men Maya bare smilte. "Jeg visste det!" Utbrøt hun, og begynte le. "Eh..." Jeg ante ikke hva jeg skulle si til det. "Kanskje jeg skal gå å jakte i stede?" Spurte Maya med et lite smil, "siden dere er opptatt." Jeg kjente jeg rødmet enda mer. "Neida." Sa Mathais raskt. "Vi skal jakte nå." Jeg nikket. Maya ristet litt på hodet før hun snudde seg og sprang tilbake til hulen mens hun lo.

"Det var flaut." Sa jeg før stillheten ble klein. "Jeg syntes hun tok det ganske bra, jeg." Svarte Mathias. Jeg snudde meg mot Mathias. "Mathias, hun er lillesøsteren min. Det var flaut." Han bare ristet å hodet også gikk vi endelig for å skaffe litt mat.

Da vi kom tilbake satt Maya ved siden av bålet. "Har dere merket det har blitt varmere?" Spurte hun, jeg ristet på hodet. "Jeg tipper all snøen vil være borte i morgen." Sa hun. Vi begynte å grille røyskatten vi hadde fått tak i, det var virkelig masse rare dyrearter her.

Da vi hadde spist spratt Maya opp. "Jeg går inn i hulen jeg, hvis dere vil ha litt tid alene." Hun blunket lurt til oss før hun gikk inn i hulen. Mathias lo litt, "hun er utrolig søt." Sa han. Jeg nikket, "Jeg skulle ønske det var noen andre her på hennes alder.. " sa jeg. Han nikket samtykkende. Hvordan kunne det egentlig være for henne? Uten noen venner, bare meg og Mathias? Jeg måtte prøve å bruke litt mer tid med henne....