Skogens Hemmelighet

Magi?!

Neste morgen hadde Maya allerede stått opp da jeg våknet, hun har alltid vært en morgenfugl. Jeg ble beroliget av å høre henne nynne der ute, hun satt sikkert rundt bålet. Bålet. Bålet vi ikke la noen nye vedkubben på i går! "Mathias!" Sa jeg og dyttet borti han så han våknet. "Hva?" Spurte han og gjespet. "Bålet." Sa jeg. Han spratt opp og vi løp ut. Da vi kom ut så vi Maya sitte ved siden av bålet, som brant stort og fint. "Hvordan klarte du det?" Spurte jeg overasket, hun rakk ikke svare før Mathias la til; "Var det igjen glør eller?". "Eh... Ja" sa hun og nikket stumt. "Åh, det var bra." Sa jeg med et lettet sukk. Hvis vi skulle bo her resten av livet måtte vi holde liv i bålet, vi ville trenge det til å grille kjøtt hvis vi skulle begynne å jakte, noe jeg tipper vi må, og til å hjelpe oss å holde varmen om vinteren.

Vi satte oss ned og spiste en brødskive og litt bringebær. "Det var fint at jeg fant dere." Sa Maya og smilte, "det var så ensomt alene." Jeg rynket pannen "men hvordan klarte du deg i 2 dager uten mat og vann." Spurte jeg. "Jeg fikk vann fra bekken jeg fulgte, og jeg skaffet litt mat...." Sa hun unnvikende. Mathias brøt inn, "men gikk du ved samme bekk hele tiden?" Spurte han, hun nikket, "Hvordan kan det da ha seg at du ikke så oss når du gikk forbi, det er langt fra umulig å se at vi er her." Sa han og tenkte seg om. Jeg snudde meg mot Maya "Jeg så ingen tegn på liv, og jeg byttet aldri elv!" Sa hun. Mer muffins....( som i noe mistenkelig ikke som i maten)

Jeg vekslet blikk med Mathias. Maya kremtet, "Har dere opplevd noe litt ... Rart mens dere har vært her?" Spurte hun. Jeg nikket, "Ja, i forrigårs forsvant Mathias fra plassen i en halv time uten at han husker noen ting selv," jeg skulle til å fortsette, men Mathias avbrøt meg; "Det skjedde ikke!" "Jo det gjorde det." Sa jeg, "og jeg så også noe rart skimrende i bakken, men det forsvant før jeg kom nærme nok til å se hva det var. Og i går da Mathias hogde ved vokste kvistene ut igjen." Avsluttet jeg. Maya så litt ned i bakken, "Men har det skjedd noe med dere?" Spurte hun lavt. "Ja, jeg sa jo at Mathias forsvant" begynte jeg,menn hun avbrøt meg "ikke sånn, mer som at dere gjør noe litt mystisk?" Jeg skjønte ikke, og ristet på hodet. "Hva er det, Maya?" Spurte jeg. Hun så fortsatt ned da hun svarte "bålet var helt utbrent da jeg kom, men jeg bare la noen kvister der og gjorde en håndbevegelse liksom også... Flammer det opp." Mens jeg fortsatt tenkte på det hun sa hoppet Mathias opp, bar opp Maya og svingte henne rundt i luften. "Ja! Kjempebra Maya!" Ropte han "Du vil bli redningen vår!" Jeg skjønte ingenting, "hva?" Spurte jeg. Han satte henne ned igjen, mens hun lo. "Nå trenger vi ikke fyrstikker! Nå trenger vi ikke være redd bålet brenner ut!" Jeg skjønte jo at dette var hjelpsomt, men det var fortsatt noe jeg lurte på;"men hvordan har hun fått de evnene?!" Spurte jeg. Han trakk på skuldrene "skogen er magisk, det skulle vel bare mangle. Får håpe vi også får noen sånne evner!" Han nærmest danset inn i hulen igjen og jeg ristet litt på hodet av han.

"Jeg er glad dere tok det sånn." Sa Maya, "jeg var redd dere ville syntes det var rart, jeg føler meg som et missfoster..." Jeg smilte til henne, "du er ikke et missfoster, du er en engel. Og du har reddet oss i nødens stund!" Jeg ga henne et kyss på kinnet og gikk inn i hulen igjen.