Timer eller kanskje dager

67 0 4
                                    

Jeg gråt lenge, over Maya, over Mathias, over foreldrene mine. Over alt som var galt i livet mitt, og det var mye. Da jeg endelig reiste meg var jeg støl i hele kroppen og det var blitt mørkt, Mathias hadde ikke kommet tilbake, men det ville skje. Ikke sant? Jeg gikk inn og la meg med en av genserne hans over meg og sovnet til lukten av Mathias.

Da jeg våknet var det mørkt ute, noe som tydet på at det hadde gått mange timer. Og fortsatt ikke tegn til Mathias. Jeg gikk ut av hulen, bålet hadde brent ned, det var bare noen glør igjen. Jeg la noen vedkubber på og imens bålet flammet opp igjen sang jeg en gammel sang jeg lærte den gangen jeg gikk på speideren da jeg var mindre.

Bålets flammer stiger høyt mot sky

Her i skogens ly, vi glemmer slit og bry

Mens nattehimlens stjerner titter frem

Våre tanker går på vandring hjem

Jeg sang den om og om igjen, mange ganger, og drømte meg bort. Latet som at dette bare var en speidertur og jeg enten var den første som hadde stått opp eller eneste som ikke hadde lagt meg. At snart ville de andre komme, det ville bli liv og gjøre å vi ville spise tørre brødskiver med nugatti og snakke om alt mellom himmel og jord. Men jeg visste jo at det ikke ville skje, jeg måtte slutte på speideren da jeg var 14 og krigen begynte, og ingen ville komme. Maya var borte og Mathias var borte. Borte. Borte. Borte. Borte.

Jeg satt ved bålet i timer, eller kanskje dager. Jeg vet ikke. Jeg bare sank inn i minner fra da jeg var mindre. Jeg spiste bare noen epler vi plukket for noen dager siden, og stirret inn i bålet, holdt bålet i live. Mer i live enn meg selv.
Bålets flammer stiger høyt mit sky...

Sangen begynte å snurre inne i hodet mitt igjen.

Her i skogens ly vi glemmer slit og bry

Gangde seg inn i hodet mitt.

Mens nattehimlens stjerner titter frem

Gjorde meg sprø.

Våre tanker går på vandring hjem.

Jeg lukket øynene et øyeblikk, eller kanskje i flere timer. Det eneste jeg vet er at da jeg åpnet dem igjen lå jeg på bakken og jeg lukket øynene en gang til, og sovnet. Enten for første, eller for andre gang den kvelden.

Skogens HemmelighetHikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin