Living with a Love

"Go big or go home"

Etter ett par nødstopp for å hente penger og kjøpe redbull og vaffler ruller vi tilslutt inn på parkeringsplassen til kjøpesenteret. Det er enormt. Det er mer enn enormt! Amerikanerene mener det virkelig når de sier "Og big or og home." "Helv***!! F***!" Zoe koker ved siden av meg. " Det er ingen ledige parkerinsplasser!" "Der er en... og der! Og der er enda en!" Alex peker ivrig med de velstelte neglene foran ansiktet mitt. "Ja Zoe, hva er det du snakker om? Her er kjempemange ledige plasser." Jeg snakker med rolig stemme. En av oss må oppføre oss ordentlig i hvertfall. "Nei. Pappa sier at jeg kun får parkere ved enden av ett fortau. Slik at jeg bare må forholde meg til en bil på en side." Hun tar en slurk av den halvtomme redbull boksen sin, og speider videre. Jeg vender blikket bakover mot Alex, men hun er like fokusert som Zoe. En lett stillhet legger seg over oss, men det er ikke kleint eller ubehagelig på noen slags måte, det er bare ren konsentrasjon fra alle tre. Jeg river av en bit av vaffelen min og veiver den mot Alex og Zoe, men de bare dytter den bort med hånden. "Jeg ser at dere liker vaffler ja." Sier jeg sarkastisk. "Da får jeg bare spise den selv da." Det ligger ett lite hint av bitterhet i stemmen min, men jeg stapper den i munnen. Hvorfor skal en perfekt vaffel gå til spille? "Mmmm... Dere gikk virkelig glipp av noe her altså."mumler jeg med munnen stappfull av vaffel. "DER!" Alex skriker av all sin kraft, Zoe trekker pusten dypt, øynene blir smalere og pedalen blir trygt i flat. Vi spinner avgårde, så fort at jeg holder på å sette vaffelbiten i halsen. Snart er vi helt på andre siden av parkeringsplassen klare til å svinge inn. "Takk gud," tenker jeg lettet. Men neida! Før vi vet ordet av det kommer det en svart ferrari svingende inn på plassen VÅR. Og ikke hvilken som helt ferrari. Dette er en svart ferrari som det er umulig å ta feil av. En svart ferrari som står i oppkjørselen til nabohuset vårt. Nabohuset som Will bor i. Zoe og Alex ser på meg, og jeg vet at de tenker akkurat det samme som meg. Zoe er tomatrød av sinne og jeg er redd for at hun skal eksplodere. Så her står vi på parkeringsplassen med blinklysene på, mes will og Ethan +resten av gjengen kommer sigende ut av bilen. Ethan kommer bort til vinduet på førersiden vår, og Zoe ruller ned vinduet. Jeg ser at ved ett feil steg kommer hun faktisk til å eksplodere, så uannsett hvor stor av en drittsekk Ethan er, bør han passe seg. Men han har tydeligvis ikke hørt om hint før for det første han gjør er å lage trutmunn mot oss før han sier med barnselig tilgjort stemme: "Bedre lykke neste gang jenter" Resten av gjengen hans skrattler bak ham, til og med Will. Noe som føles som ett stikk i ryggen. Men de svanser av gårde inn på senteret og overraskende sier ikke Zoe ett eneste ord før vi har parkert. Nå har hun fått tilbake hudfargen si, og det svarte håret og de brune øynene rammer vakkert inn det porselen aktige ansiktet hennes. Vi sitter der i stillhet før Alexandra sier "Nå skal de shoppes til helvete fryser!" Å gjett om vi skal.