Living with a Love

Englesmil og havblåe øyne

Dagene går fort og snart er jeg ferdig med den første uka på den nye skolen min. Jeg har til å med fått meg nye venner, en hel vennegjeng faktisk! Ingen kan erstatte de vennene jeg har hjemme i Norge men dette er de morsomste og mest spennende personene jeg noen gang har møtt. Gjengen består av meg, Mason, Alex (Alexandra), Logan, Zoe og Cole.
~//~
Jeg, Zoe og Alex går gjennom gangene og de viser meg rundt. Skolen er enorm! Det vil sikkert ta flere uker å huske hvor alt ligger selvom jeg har pugget på skolekartet siden før jeg begynte her. Jeg ville ikke kalt meg selv en sånn person som ikke klarer å leve livet sitt på grunn av skole og alle forpliktelsene som følger, jeg ville heller kalt meg en sånn person som har det best når hun jobber med skolen og forpliktelsene som følger. Der har du meg i ett nøtteskall. «Der borte er naturfags rommet, og der er 2.klasse sitt hovedklasserom.»  Zoe peker over alt og jeg har gitt opp i forsøket på å prøve å henge med. «Nei, det der er lese salen» blander Alex sei inn. Og da er det startet. Diskusjonen begynner og jeg flykter inn i min egen verden igjen, der jeg har det best. Det er ingen vits i å prøve å bryte inn i diskusjonen nå. Det morsomme med hele greia er at Alex og Zoe allerede har gått her ett år. De er ikke utvekslingsstudenter men de begynner ett år tidligere enn oss som er det, så de begynte her i fjor høst. Allikevel har de den samme diskusjonen hver gang vi går forbi de to rommene der. Jeg kunne sagt at det faktisk er spansk klasserommet, men hva ville vært gøy med det? Diskusjonen heter seg opp bak meg, og akkurat i det jeg skal til å bryte inn samtalen er det en stor kraft som drar meg mot skap veggen. Tyngdekraften holder meg godt på plass inn mot veggen, viss ikke hadde jeg nok svimt av.  Jeg kjenner en tyngde lener seg mot brystet mitt og ser opp og rett inn i ett par havblå øyne. «Hei» William smiler med sitt kritthvite englesmil og jeg kjenner den varme pusten hans treffer ansiktet mitt. Han lukter mint og jordbær. «He..h...hei» får jeg stotret frem uten å slippe tak i de havblå øynene hans. Han legger hånden sin mot veggen over hodet mitt og lener seg nærmere. Munnen hans kommer nærmere og nærmere min, før han kviskrer med fløyelsmyk stemme «hvordan går det?» Jeg får tilbake tale evnen min og svarer «Bare bra.» Hjertet mitt galopperer i brystet mitt og han står så nærme at jeg er sikker på at han kan føle de også. Hendene hans stryker meg rolig over halsen og en slags varme flyter gjennom kroppen min som fyrverkeri. Hva er det som skjer? Hvorfor gjør han dette? «Det er bra!» stemmen hans er tilbake til normalt volum og han trekker seg bort fra  meg, før han snur på hælen og roper «ses senere Shaw!» Lamslått og forvirret står jeg igjen midt i gangen med hele skolens øyne rettet mot meg. Hva skjedde egentlig nå? Hjertet mitt vil ikke roe seg og jeg er helt sikker på at jeg ser ut som en tomat i ansiktet, men jeg snur meg rundt og stirrer rett inn i to måpende Alex og Zoe. «Okeeei, du har litt forklaring å gjøre Shaw» «Ehhh, jeg tror ikke jeg kan forklare det for meg selv en gang.» En stillhet legger seg over skolen og man kan høre en knappenål falle i gulvet, men etter min lille hending har elvene noe å snakke om så praten er snart på for fullt igjen. Bortsett fra med meg, Alex og Zoe. Vi står der bare å ser på hverandre før vi faller om i en heftig latterkrampe. Alle tre ligger på det røde gulvteppet og vrir oss i latter. William har litt forklaring å gjøre.   

****
Takk for at dere gir historien min en sjanse. Jeg vet ikke helt hva jeg synst om dette kapittelet, men jeg lover at historien vil bli mer spennende etter hvert. Legg gjerne igjen en kommentar om det er noe dere lurer på;)
XO
Savannah