Mr. Badboy Saved Me

25. Sovedag

"Det var gøy!" Skrek jeg andpusten til Cole. Han humret lavt og kysset meg på hodet. Jeg kjente jeg begynte å bli litt svimmel og trøtt.
"Trøtt da babe?" Hvisket Cole og tok den ene armen sin rundt meg. Jeg har savnet dette. Jeg har savnet Cole. Han kysset meg mykt på munnen og kastet hodet sitt bak på puta. Jeg låg sidelengs med hånda hans over meg samtidigt som har flettet fingrene sine i mine.
~
BIIP BIIP BIIP!
"Faen få skurdd av deg jævelskapet Jas!"
"Det er faen ikke min!"
"Åh fuck, det er min" sa Cole med en trøtt stemme. "Jeg vet ikke hvorfor den var på" mumlet han. Hodet mitt verkte som om hjernen min var en boksesekk. Jeg merket kjapt at vi ikke var på mitt rom og at det var Cole jeg sov vedsiden av, Cole som hadde knust hjertet mitt. Den Cole. Den Cole jeg klinte med foran Wayne. Jeg vet ikke om jeg kommer til å angre på dette, det vet jeg ikke.
*COLE*
Jeg har savnet Jas så utroligt mye, jeg har lett og lett etter henne, sendt tusenvis av meldinger hvor jeg har bedt om unnskyldning, men hun har aldri svart. Og nå som jeg endeligt fant henne føler jeg meg helt full, full av lykke. Det er den følelsen jeg fikk første gang jeg møtte Jas, jeg husker det så godt.
~
"Hei! Se deg for!" Ropte en jentestemme. Jeg kikket ned og såg rett ned i de vakreste blå øynene jeg noensinne har sett, jeg kunne se det røde håret henne under hetta. Hun er helt perfekt. Hun hadde på seg en stor svart hettegenser og svarte jeans.
"Skal du hjelpe meg opp eller?!" Sa hun irritert. Jeg våknet fra 'drømmen' min og rakte henne hånden min. Det var i det øyeblikket hvor hende våres møttes jeg ikke klarte å reagere, jeg ville holde den for alltid, jeg vill holde henne for alltid. Jeg heiste henne sakte opp og stod tett inntil henne. Jeg var litt mer enn et hode høyere enn henne. Jeg holdt forsatt hånden hennes og stirret rett ned i øynene hennes. Pupillen hennes ble større, så litt mindre, så større igjen. Håret mitt stod til alle kanter, jeg såg sikkert ut som en prins... Helt ukontrolert flyttet jeg begge hendene mine ned på hoftene hennes og trakk henne enda nærmere, noe jeg trodde ikke gikk an. Jeg kunne ikke la vere å kysse henne, fristelsen var for stor. Altfor stor, jeg gjorde det hjertet mitt ville og kysset henne.
"Em, beklager, em, jeg viste, ikke, kanskje, det." Hun begynte å fnise og såg på meg.
"Det går fint" lo hun og jeg kysset henne igjen.
~
Etter mange måneder sammen kom Sylvia. Hun ble bestevenn med Jasmin før Jessica kom og de tok over hele skolen. Og jeg var dum nok å falle for triksene hennes og ligge med Sylvia.
"Du Jessica, vet du hvor digg Cole er uten klær?" Roptesnakket ut ut i kantina, mens jeg satt der med Jas. "Åh beklager! Jeg viste ikke at dere hørte det!" Sa hun med den mest fake medfølelsen jeg noen sinne har hørt. Jas stirret på meg og ble helt blank i øynene.
"Jas, det var ikke.."
"Bare vær stille! Jeg stolte på deg! Og du gikk bak ryggen min! Jævla idiot Cole! Jeg hater deg! Jeg hater deg så jævla mye!" Ropte hun og løp ut av kantina.
"Fuck deg Sylvia!" Skrek jeg og løp etter henne. Men en sekser i gym er ikke lett å ta igjen. Og hun dro, dro uten å si noe, plutseligt kom hun ikke på skolen og var aldri hjemme. Jeg angret så jævla mye, det værket i hjertet mitt hele tiden, jeg kunne ikke tenkte på noe annet enn Jas.
~
Jeg trodde hun var borte for gott, helt til jeg fikk for meg at hun skulle flytte hit. Så jeg bare dro, dro fra alt jeg hadde, møtte narkofolka og nå samarbeider jeg med de og tjener jævla bra. Alt med at de kidnappet henne var meningen, de skulle ikke noe med Sylvia, det var jeg som ødela hele forholdet mellom Jas og Will, men Wayne stod i veien, så jeg måtte gjøre noe for å få henne hit, og det var at jeg selv gikk og snakket med Will. Og nå er hun kanskje min igjen, om hun noen gang tilgir meg.
*WAYNE*
Hun fortjener bedre, jeg er ikke verdt det. Jeg oppførte meg som en pussy ja, og se hva som skjedde, hun er sammen med Cole igjen. Det er jeg hundre prosent sikker på. Værre flørtepuser har jeg ikke sett. På festen igår.
"Wayne? Kan jeg snakke med deg?" Plutseligt stod Jas på rommet mitt.
"Hva?!" Spurte jeg litt irritert, mest over meg selv.
"Det du såg, hos Cole, det var in..."
"Jo, det var noe. Men det er ikke noe jeg kan gjøre, jeg har mistet deg Jas. Og det må jeg bare innse." Hun sperret opp øynene og kikket lenge på meg.
"Wayne jeg.."
"Bare gå, jeg orker ikke se på deg mer, jeg orker ikke se på det jeg mistet." Hun såg såret på meg men gikk ut. Jeg kastet meg bak i sengen, går det an?! Jeg lot henne gå! Igjen!
---
Så sånn ble det, men historien er ikke ferdig enda, mr badboy har jo ikke reddet Jas enda😏 Lurer på hva han redder henne fra?👀 45 votes for ny del😅 Du har Swag om du følger meg på kiwi🙊 Vil du gjøre det for meg?