Mr. Badboy Saved Me

28. Hva?!

*JASMIN*
Som sagt, dette føles rett på en feil måte, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg har ingen ide. Men en ting jeg vet er at Cole er en bra fyr, sånn innerts inne.

Han kysset meg på hodet og kastet sitt eget til siden. Han kastet den ene dyna over oss og holdt rundt meg.
"Fryser du?" Spurte han med en omtenksom stemme.
"Ikke nå lenger" smilte jeg og kysset han på brystet. Ikke mobb, jeg gjør sånt. Etter en liten stund begynte noe å vibrer i senga, jeg merket fort av det var mobilen til Cole.
"Ja?" Sa han med en mørk stemme idet han svarte. Jeg prøvde å høre samtalen men hørte bare hva Cole sa. "Nå?" Spurte han oppgitt. "Jeg kommer" mumlet han surt og kastet mobilen ned på sengen.
"Må du dra?" Spurte jeg med en sukkersøt stemme og såg på han. Jeg såg han hadde problemer med å velge. Han stirret opp i taket en liten stund før han sukket.
"Sorry as, det er jobbrelatert" unnskyldte han og reiste seg opp. Jeg vet han han jobber med narkogutta, men dette var rart, her må jeg finne ut mer.

En liten stund etter at han hadde gått fant jeg frem en caps, stor hettejakke og svarte jeans som ikke er helt inntilsittende. Jeg tok håret bak i en lav hestehalet og hev på meg noen solbriller, snakk om undercover da. Jeg gikk ut og fulgte etter, herifra hadde jeg perfekt utsikt.

"Ikke skyt!" Hørte jeg en kjent stemme rope. Det var Will sin stemme. Jeg fikk et lite panikkanfall når jeg såg hvem som stod der, narkogjengen med Cole på sin side mot badboy folka. Jeg møtte blikket til Wayne. Fuck! Shit! Jeg er død!
"Hvem er du?!" Ropte Cole, jeg hørte skritt komme nærmere busken jeg hadde gjemt meg bak. "Jas?!" Skrek han og dyttet meg ned på bakken. "Du kommer til å bli drept!" Hvisket han sint og såg sårt på meg.
"Beklager Cole, men jeg måtte finne ut hva som foregår" hvisket jeg tilbake og såg sårt på han.
"Du kommer til å bli drept Jas! Bli drept!"
"Cole? Hvem er du m... Jas?!" Brølte Markus. Jeg såg Cole ble blank i øynene med en gang før han knipte dem igjen.

"1, 2.." Talte Markus mens hans holdt en pistol opp mot hodet mitt. Jeg knep øynene sammen og kjente flere liter av tårer presse frem i øynene mine.

PANG!

"Jas!" Skrek Wayne og kom løpende mot meg
Jeg falt sakte sammen med på bakken og landet med et smell.
"Du gjorde det din tosk! Faen er du fucka!" Hørte jeg Cole sin gråtende stemme si. Wayne kom løpende mot meg og løftet meg opp. Så ble alt helt svart.

*WAYNE*

"Hva faen skal vi gjøre?!" Skrek Will og drog seg i håret. Narkogjengen hadde allerede dratt fra åstedet, unntatt Cole. Han stod noen meter unna meg. Rart at han ikke bryr seg så mye, Jas er kjæresten hans. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg bare stod der og holdt henne i brudestilling med flere tusen liter av tårer som presset på. William og Cody stod og måpte, de klarte ikke si noe. Jeg lette etter hvor hun var skutt.
"Jas, vær så snill, kom tilbake." Bad jeg henne, men ingen svar.
"Wayne, du kan ha reddet livet hennes ved å skyte Marcus først så han ikke traff henne i hodet, men vi kommer ingen vei uten leger" trøstet Will.
"Ringer du Will? Jeg må bare få noe, overstått" mumlet jeg og såg bedende på han.
"Okay."
"Jas, jeg klarte aldri å si dette til deg før du møtte Cole igjen, men jeg klarer det nå, for jeg vet du ikke hører, men nå er det i det minste sagt. Følelsene mine for det har vokst og vokst, jeg trodde ikke en badboy kunne føle på denne måten, men det kan han vist. Men jeg elsker deg Jas, det gjorde jævla vondt å se deg med Cole, og Will for den del. Det finnest ingen negative ting med deg, klart andre klarer å se de sidene, men jeg klarer ikke det. Det bare, jeg finner bare positive ting med deg Jas. Du er perfekt i mine øyne. Og jeg elsker deg mer enn noen andre i hele verden gjør." Jeg plasserte mine lepper på hennes. Det er dette jeg har hatt lyst til å gjøre i flere måneder nå, og endeligt. I det fjerne hørte jeg ambulansesirener og en ambulanse svinget opp på grusplassen.

Sykepleierene løp frem og tilbake, snakket og ropte. Jeg fulgte etter båren Jas låg på. Hun hadde blod overalt, armene, beina, ansiktet og ja.
~
"Hvordan er hun?" Spurte en forbiløpende lege.
"Livet hennes står i fare, jeg er redd det er ikke så mye vi kan gjøre" sukket den andre legen.
"Nei! Vær så snill! Dere må redde henne! Hun kan ikke dø!" Srek jeg hysterisk og sendte den ene legen et drepende blikk.
"Beklager, men hun må velge selv" unnskyldte han seg og gikk. De hadde renset såret og drev nå å "pumpet" blod tilbake i kroppen hennes. Armen hennes var godt pakket inn i bandasje og gips.
"Jas, kom tilbake, vær så snill" bad jeg med tårene rennende som to bekker. Og igjen, plaserte jeg mine lepper på henmes, og igjen, magisk.
*JASMIN*
"Jasmin, du står nå ovenfor ditt livs viktigste valg, vil du tilbake til jorden, eller vil du bo svevende over bakken i et paradis?" Sa en mørk stemme. Jeg kunne skimte et svakt lys ut i det fjerne. "Nå?"
"Em, jeg, em" stammet jeg. Jeg kom plutseligt på Cole, han hadde bare dratt, han hadde ikke brydd seg, og gjett om han skulle få svi! Men, jeg kan gjøre det som en gjenferd, men da vet han ikke at det er meg. Herregud hva skal jeg velge?!