Mr. Badboy Saved Me

27. Cole elsker meg

*WAYNE*
Det er greit å føle, men kanskje ikke for en badboy.. Hvordan i helvette skal jeg komme over henne, greitt nok, jeg lot henne gå, men jeg vil ikke såre henne mer, Cole gjør henne lykklig. Det ser iallefall sånn ut..
*JASMIN*
Cole hadde dratt meg ned i senga, jeg var litt usikker på hva han skulle gjøre med meg, men jeg kjenner Cole sine svakheter, så om han kommer til å gjøre noe han ikke burde vet jeg hva jeg skal.
"Jeg har savnet dette, jeg har savnet deg, babe" hvisket han mellom kyssene. Leppene hans var stort sett overalt, på halsen min, like over brystene og på munnen min. "Du aner ikker hva jeg følte når du kom inn døra mi" hvisket han og tok et bedre tak rundt meg. "Jeg vil har deg babe, nå" hvisket han sensuelt. Jeg svelgte nervøst trakk meg litt unna.
"Jeg vet ikke" nølte jeg og satte meg opp, halsen min var helt våt.
"Du kan stole på meg babe, det vet du" sa han roligt og trakk meg nærmere. Jeg følte at han hadde rett, at jeg kunne stole på han, det er jo ikke slik at han vil skade meg vel?
"Jeg vet ikke om jeg er klar" nølte jeg og følte hånden hans oppover ryggen mot bhen min.
"Jeg vet du er det babe" hvisket han rolig inn i øret mitt og opnet bhen min sakte mens han kysset meg oppover nakken. "La oss gjøre dette" komanderte han og la meg sakte ned. Jeg pustet lettet ut og hadde ette spørsmål til han før alt dette kunne begynne.
"Før vi gjør dette, hva gjorde du å Sylvia etter at jeg dro?" Han sveglte og såg sårt på meg.
"Ingenting, jeg gikk ikke på skolen, gjorde ingenting, bare låg hjemme, trente kanksje av og til men ellers var helt knust over at du hadde bare hadde dratt og jeg ikke kunne få se deg lenger helt til Markus teksta meg og sa du hadde flyttet hit. Jeg ble overlykkelig og lette besatt etter deg. Det måtte være et tegn fra Gud at du kom til meg. Du aner ikke hvor mye jeg har savnet dette og ikke minst deg, du har ingen anelse Jas hvor mye jeg har savnet deg, jeg føler at dette er den eneste måten jeg kan gjøre det bedre på, jeg bruker å tenke at jeg aldri mistet dommen min til Sylvia, jeg ville miste den til deg. Jeg har ingen anelse om hvorfor jeg i deg hele tatt lå med henne. Men jeg elsker deg Jas, jeg elsker deg" sa han sårt og såg på meg. For det første, trente av og til?! Han ser faen meg ut som en modell!? Det mørke, nesten svarte håret hans og krystalløynene og sixpacken hans, er rett og slett til å dø for.

Vent litt?! Sa han nettopp at han elsker meg?!

"Jeg elsker deg og Cole, og jeg vil gjøre dette" sa jeg bestemt og la meg over Cole og kysset han mykt flere ganger. Etter en liten stund lot jeg det siste plagget falle. Jeg lå kliss naken under dyna sammen med Cole. Det samme gjorde han også. Det hadde skjedd litt, ting, den siste timen, om du skjønner. Så nå låg vi og chiller og bare pratet om ting som har skjedd osv.
*COLE*
Jeg har forsatt problemer med å skjønne at hun faktisk tilga meg, såklart er jeg superglad for det, men alikevel. Men det gjør godt å tenke på at hun er bare min og bare min hele tiden og at ingen kan få henne for hun er bare min. Jeg tror alle gutter dør for henne, jeg mener det, hun har alt. Og når jeg er med henne er det som verden ikke eksisterer, fordi hun er alt som eksisterer for meg.
*WAYNE*
Aha, så det er sånn hjertesorg føles. Helt jævligt. Jeg har ikke hatt krefter til noe i det siste, ingenting. Ikke spise, ikke drikke, ikke trene, ikke banke noen, ikke gå, ingenting. Jeg føler meg som et spøkelse, ingen ser meg lenger. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har sittet her nå, men det er lenge. Rommet mitt ser ut som en bomba klesbutikk. Alt jeg har er en genser som lukter Jas fordi hun brukte den mens hun satt i min seng. Min seng som jeg ikke har byttet på siden. Eller mamma heter det vel. Mitt liv suger så jævla! Jeg kommer aldri til å finne noen like bra og perfekt som Jas. Forfatteren av mitt liv hater meg, det er faen meg så tydligt. Hater meg. Jeg aner okke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Kanskje, bli narkobruker, eller alkoholiker? Alt så lenge jeg ikke husker Jas. Jeg har ikke sett henne på flere dager, bare tegningene av henne som henger overlat på veggene mine. Nå som det nærmer seg jul gjør ikke det røde som skal inn at jeg glemmer Jas, siden hun har rødt hår. Mitt liv suger som faen!
*JASMIN*
Cole babler vidre om tiden vi var sammen og hvor mye han har savnet det. Jeg kan kjenne beina hans flytter seg litt av og til her jeg ligger med hodet mitt på brystet hans og stryker sakte over brystet hans med den ene fingeren min. Hvordan kan noe føles så rett men samtidigt så galt?