Mr. Badboy Saved Me

42. Wayne!

"Jeg ser du har savnet meg" lo han og gliste.
"Det har jeg faen meg ikke Cole!" Smilet han gikk fra stort glis til, nedover smil..
"Ikke?!"
"Nei! Gå ut! Gå vekk! Langt ifra Wayne og barnet mitt!" Skrek jeg av full hals.
"Såsåså, vi vil jo ikke at noen skal høre oss" smilte han.
"Hæ?" Jeg såg rart på han. Akkurat samme øyeblikk hørte jeg en nøkkel vri om i døren. "Wayne!" Skrek jeg før alt ble svart.

Jeg våknet av en høy pipelyd. Jeg kjente det ristet i hele rommet.
"Jas? Jas?" Sa en velkjent stemme.
"Hva? Hvor er jeg?"
"Cole angrep deg, mer eller mindre. Vi er på vei til sykehuset, barnet kommer nå" smilte han usikkert og tok hånden min.
"Nå?!" Jeg våknet for real nå.
"Ja, men ikke stress deg opp, ta det helt med ro" smilte han beroligende. "Pust inn, pust ut."
"Okhei" sa jeg og pustet roligt. Jeg kjente smertene vri seg i magen.
"Er vi fremme snart!?" Ropte Wayne til en av di fremmi.
"Snart! Det er ikke langt igjen, hvordan går det bak der?!"
"Den kommer nå!" Skrek jeg og vridde meg rundt. En dame som satt fremmi styret bak.
"Kan du sette deg frem litt?" Smilte hun til Wayne og hintet mot setet. Han gav henne et kort nikk og smilte til meg. "Så så, dett går bra. Husk å pust, er dette ditt første barn?"
"Ja, og jeg, vet ikke om jeg klarer det!" Strønnet jeg.
"Hysj hysj, se her, ta disse om fødselen vil gå som smurt" smilte hun og gav meg tre tabletter og en flakse vann. Hun halp meg opp i halveis sittende stillig. Jeg tømte nedpå med både tabletter og vann. Jeg kjente plutsligt noe vått mellom beina mine.
"Hva er det?!" Skrek jeg og kikket ned.
"Vannet ditt gikk, det er et tein på at fødselen er igang" sa hun beroligende. "Dette går så fint" smilte hun.
"Herregud" sukket jeg helt på gråten.
"Du er vist tidligt ute, bare press på!" Ropte hun, samtidigt som hun ikke ropte. Jeg presset av alle mine krefter. "Pust roligt, og press, pust roligt, og press." Sa hun men javne mellomrom. "Dette er nok på grunn av det stoffet du fikk i deg isted, det setter vist igang fødselen" sa hun roligt. Jeg presset atter en gang. "Nå kommer den! Bare press på! Press!" Jeg gav mine siste krefter til babyen og presset på til jeg nesten miste pusten. Jeg kjente ikke så mye av det, men litt. "Gratulerer! Det er en nydlig liten jente!" Ropte hun ut i hele bilen. Wayne kom brasende bak og kikket på barnet og smilte. Damen gav barnet til jeg og pakket henne inn.
"Hun er nydlig" smilte Wayne.
"Og hun er helt frisk" smilte damen. Jeg håper ikke vi må dra hjem nå, det er forsatt 13 dager igjen av ferien.

Endeligt fremme til sykehuset. Jenta mi fikk en liten sprøyte under foten, hun gråt mye, men det gikk fort over. Jeg ba Wayne om å hente noen klær og kjøpe en liten vogn til henne, og det gjorde han, ganske fort.
"Dere kan dra hjem imårgen" smilte en av legene. Jeg smilte tilbake og tok en siste titt på henne før hun sovnet. Akkurat nybadet og ren.
----
40 eller mer votes for neste del