Mr. Badboy Saved Me

49. Brylløpsplanlegging

"Jeg vil ha hvite og rosa roser!" Protesterte jeg, jeg skal ha viljen min.
"Greit" sukker Wayne og lo. Jeg gliste stort, slik som jeg vanligtvis gjør når jeg  får viljen min. "Noe mer?"
"Eyy!! Du ska delta i planleggingen du også!"
"Alt jeg vil ha er live musikk, ikke noe mer er nødvendigt for meg, med det mener jeg at du kan få ditt drømmebrylløp" smilte han.
"Da så, jeg har booket ett privat band som gjør coverlåter, det gjorde jeg for mange måneder siden. Jeg sendte dem en liste med mange låter som de har øvd inn!" Hvinte jeg.
"Har du gjort det for meg?"
"Ja!!" Ropte jeg og kastet meg over han.
"Vi må vel fikse med cateringfirma også hva?" Lo han.
"Forett, mmmm, hva med en godt fransk suppe eller noe?"
"Og resten?"
"Hva med, eh, sånn koldtbord(?) med masse mat på?" Lo jeg og kikket på Wayne.
"Hva tenker du da?" Smilte han.
"Spyd med forskjellig kjøtt og grønsaker, og litt valfritt liksom" smilte jeg.
"Notert! Kan vi ha creme brule(?) til dessert?" Smilte han.
"Aha! Jass! Og vi må ha en stor kake!" Ropte jeg og gjorde noen merklige bevegelser med hendene mine.
"Som du vil" lo Wayne. "Vi må sende ut invitasjoner, og lage bordplaseringer."
"Og dekorasjoner" sukket jeg. Wayne nikket sakte.
"Og siden du er det beste som noen gang har skjedd meg, skal dette bli en kveld du aldri vil glemme!" Smilte Wayne og kysset meg. Jeg smilte.

"Jeg håper Marielle arver utseende til moren sin, det kan ikke motstås av noen" smilte Wayne.
"Hun bli vakker uansett med deg som far" gliste jeg tilbake. Jeg kikket på henne. Øynene hennes er blåe som twitter fulgelen, beste samenligningen ever jeg vet.
"Har du tenkt på om du vil ha e stort brylløp med mange? Alle venner og alt? Eller bare de nærmeste?"
"Vet ikke, hva med midt i mellom?" Lo jeg.
"Hei unnskyld meg, er dette datteren deres?" Sa en litt eldre dame som kom bort til oss.
"Ja" smilte jeg.
"Jeg ser, store ting for henne, en stor framtid, med rikdom og suksess, og stolte foreldre. Men pass på, hva som helst kan skje! Hun kommer til å bli det vakreste på hele jorda! Det lange svarte håret, og de himmelblåe øynene med stjerner og de fyldige rosa leppene!" Sa hun og tok hånden hennes. "Ta godt vare på henne, hun vil gjøre mye bra i livet sitt" smilte hun. Jeg stirret sjokkert på damen. Hva mente hun? Er hun liksom synsk eller noe? "Zoey Milliams" smilte hun.
"Herregud! Er det deg! Jeg har sett hele serien din og lest alle bøkene dine! Du er helt fantastisk!" Ropte jeg.
"Ta vare på Marille, jeg ber deg" advarte hun, før hun forsvant vidre.
"Hvem er Zoey Milliams?" Spurte Wayne og såg rart på meg.
"Hun er synsk, hun driver en liten butikk i New York hvor hun advarer deg mot livet, slik som hun gjorde til Marielle nå" smilte jeg.
"Å deg tror du på?"
"Hun viste namnet hennes, hallo liksom" argumenterte jeg.
"Vi får vel bare vente og se da" smilte Wayne.

"Hvilken pynt skal vi ha på kaken?"
"Åååå du vet sånn kongelig pute greie?"
"Ja? Vil du ha det?"
"Ja! Men sånne tropiske marsipan blomster!" Hvinte jeg.
"Og invitasjoner, hvor mange har vi til nå?"
"80 tror jeg, 82 for å være helt nøyaktig" smilte jeg.
"Og bordplasseringene? Er de ferdige?"
"Jepp!"
"Vel da er vi nesten klare da" smilte Wayne.
"Jeg skal fikse kjole imårgen!" Gliste jeg. Wayne gliste tilbake og tok hånda mi.
"Jeg elsker deg så utroligt mye" smilte han og skulle til å kysse meg.
"Vil du ha må du ta!" Ropte jeg og løp avsted.
"Jasmin!" Ropte Wayne oppgitt etterfult av en latter. Jeg løp inn på gjesterommet og gjemte meg inni skapet bak en haug med kjoler og dresser. "Jasmin? Hvor er du?" Ropte Wayne. Jeg hørte skrittene hans kom nærmere og nærmere. Han opnet skapdørene og gikk inn. Skaper er ganske stort så man må gå inn for å finne noe som helst. "Fant deg!" Ropte han og drog meg ut. Han holdt et godt grep rundt meg og kysset meg mens han gikk nærmere sengen. Jeg trakk meg ut av grepet hans og begynte å le. "Hva?" Mumlet han småirritert.
"Du kom ut av skapet!" Ropte jeg og lo til jeg neste dødde.
"Jaha? Så hvorfor kysser jeg deg da?" Lo han.
"Vet ikke? Du fikk lyst, kanskje?"
"Ja, veldi lyst" gliste han og kysset meg igjen.

*Wayne*

Jeg vet ikke om Jas har sagt noe til dere folkens, men hun har alltid ønsket seg en Audi r8, matt svart. Og det gir jeg til henne på brylløpsdagen. Men ikke si noe! Penger er så å si det siste problemet vårt. Og du lurer sikkert på dåpen til Marielle, det skal vi ikke ha, vi skal holde en navnefest om noen dager! Bare invitere noen venner og familie på kaker og litt sånt. Og Jasmin har fått en ny søster! Moren hennes og Kevin, stefaren, har fått ett barn, født dagen etter Marielle, faktisk. Dagen vi skal ha navnefesten er Marielle 2 måneder gammel, om 6 dager. Og den skal planlegges!
"Jeg ser du lever livet med Jas og Marielle? Hæ?" Spurte Cole og såg på meg.
"Hva vil du Cole?"
"Ikke mye, men du vet jeg har følelser for Jasmin, så jeg ville bare skjekke om hun har det bra, du vet, etter" forsatte han.
"Ikke!" Skrek jeg.
"Wayne hva?.." Sa Jasmin idet hun kom ut fra badet, halvnaken. "Cole" sa hun med frykten lang oppi halsen.
"Du ser bra ut, som alltid" smisket Cole og stirret på henne.

*Jasmin*

Jeg kjente pedoblikket på hele kroppen, det var skikkeligt ubehagligt.
"Hva vil du Cole?" Sa jeg fort og drog til meg ett teppe.
"Bare lurte på ossen ting går" sa han likegyldigt og trakk på skuldrene.
"Det går helt fint!" Sutret jeg, nærmest.
"Da er jeg fornøyd, ha en fin dag" smilte han.
"Eh Cole?" Spørte Wayne og gikk etter han.
"Mhm?"
"Aldri vis det stygge trynet ditt her igjen, og aldri nærm deg jentene mine, forstått?!" Truet Wayne og stirret intenst på han. Han svelget og nikket før han forsvant fortere enn en isklump i 100 varmegrader. Jeg forsatte inn mot rommet vårt for å finne noen klær. Marielle låg på gulvet og sprellet som vanligt og lagde rare babylyder.
"Jeg drar nå Wayne, for å finne kjole til meg, og Marielle til både brylløpet og navnefesten" smilte jeg og rotet oppi vesken etter telefonen min.
"Greit, jeg tar med meg Marielle på butikken og i parken i mellomtiden" smilte han tilbake. Jeg småjogget ned trappa og ut døren.
"Hei! Jeg skulle gjerne hatt en taxi, jeg står på avches street 12th."
"Taxi er på vei, den burde være der om 5 minutter" svarte mannen.
"Takk" sa jeg fort og la på. Det var en benk like i nærheten som jeg satte meg på.
"Du har vel ikke tenkt å kjøpe brudekjole uten meg?" Gliste Wendy og såg på meg.
"Jeg var på vei til å ringe deg" smilte jeg og reiste meg opp. "Jeg har ringt etter taxi, den er her om ikke lenge, men før jeg finner kjole må Marielle ha to nye, pluss noen vanlige klær."
"Greit, jeg elsker babyshopping!" Hvinte Wendy og klemte meg.
"Er det du som har ringt etter taxi?"
"Jepp!" Smilte jeg til taxisjåføren.
"Hopp inn, hvor skal dere?"
"Kjøpesenteret" svarte Wendy fort og festet beltet. Han nikket til svar.

"Herregud dette er det søteste jeg noen gang har sett!" Hvinte Wendy og holdt opp en body der det stod My dad is a badboy and my mom loves it.
"Herregud! Den må jeg bare kjøpe!" Hvinte jeg og slengte den ned i handlevognen. Vi fant mange fine og kule klær til Marielle, og en fin gullkjole til navnefesten. "Du kommer på lørdag sant?" Smilte jeg.
"Såklart, men jeg lurte, siden jeg bor så langt unna, om jeg kunne kræsje med dere i noen uker? Så slipper jeg å være alene på hotellet?" Smilte hun sukkersøtt og såg på meg.
"Ja såklart! Det blir som før med våre jentekvelder! Wayne vil nok tilbringe litt tid med Marielle, så vi får masse tid sammen!" Gliste jeg og gav henne en high five.

"To frapper" sa jeg og smilte. Damen nikket og gikk bort til kaffemaskinen.
"Her" sa hun etter en liten stund. Jeg nikket, smilte og tok drikken min.
"Så, noe nytt om Ryan og de?" Spurde jeg Wendy og tok en slurk av drikken.
"Ja, det var det jeg skulle si. Jeg og Ryan er sammen! Vi skal flytte sammen, hit!" Hvinte Wendy høyt.
"Hva?! Kødder du?!" Smilte jeg og nærmest hoppet på stolen.
"Nei! Det er derfor jeg spurte om jeg kunne være hos dere, til leiligheten vår er ferdig konstruert" smilte Wendy. "Og en til ting" sa hun og drog opp et mørkt bilde fra veska. "Se" smilte hun. Jeg studerte bilde.
"Er du? Gravid?" Spurte jeg og såg på henne.
"Ja!!!!" Sa hun oppgiret.
"Wendy der er, utroligt! Hvor lenge?"
"14 uker på vei" smilte hun.
"Hvorfor har du ikke sagt noe før?" Spurte jeg.
"Jeg ville spare det" blunket hun og tok en slurk av frappen.

"Hva syns du?" Smilte jeg til Wendy. Kjolen var lang, hvit, litt utsående med fine glitterdetaljer og stroppeløs.
"Den gjør de andre ni kjolene dritsygge!" Sa hun helt oppgiret og klappet.
"Da blir det denne!" Smilte jeg. "Og kjolen til Marielle er helt lik min, bare at den har stropper.
"Herregud! Det kommer til å bli så søtt!"
"Og Wendy? Vil du være min forlover?"
"Herregud jeg trodde du aldri skulle spørre!" Smilte hun.
"Yeeeeeeee!"

*Lørdag*

"Hvilken kake skal vi lage?" Sprute jeg Wendy og såg på alle kakeblandingene i butikkhyllene.
"Hvor mange tenker du?"
"Vel, det kommer en god del folk, så kanskje rundt ti?"
"Okei, Oreokake! Alle liker det! Og, pavlova! Og, em, ostekake?"
"Og sjokoladekake!"
"La oss bare kjøpe mange rare blandinger og komme oss hjem!" Lo Wendy og tok med seg noen poser.
"Vi trenger også noe mat til Marielle, så kan vi stikke." Vi gikk og betalte og satte oss i bilen, gammel og stygg, æsj. Jaja, den duger.

Det ringte på, en etter en, og leiligheten ble sakte fylt med folk, latter og god stemning. Marielle var stadigt omringet av folk som smilte til henne og tullet med henne.
----
Laaaaang kjedlig del ik, men neste del blir den siste så måtte få alt dette inn i en del