Kapitel 8

1.2K 22 1
                                    


Dere hadde sett film og spist pizza og nå var klokka så mye at du holdt på å falle i gulvet av trøtthet. Alle de andre gutta skulle sove på sofaene i stua mens Niall var så heldig å vinne stein,saks,papir at han vant gjesterommet.

Du la deg i senga og tenkte på hva som skjedde da du og Niall kom ut av rommet. Harry hadde vært rolig hele kvelden. Han satt seg sist ned og valgte å sitte hvor det var minst plass. Han var tom i blikket, hele kvelden. Du ble lei deg av å tenkte på det.

-Alex, noen hvisket utforbi. Du satte på lyset.
-Kom inn. hvisket du tilbake
Harry kom inn. Du ble redd han skulle kaste deg ut. Hva er det han gjør? Glad,sint,lei? Hva er det han skal si nå?
-Jeg er lei meg fornat jeg ikke sa til deg hvordan jeg følte det mellom oss. Han kom inn og lukket døren bak seg. Du bare så på ham. Ikke noe smil fra ham, ikke noe smil fra meg.
Han fortsatte -Jeg var redd du skulle dra hjem viss jeg sa det. Derfor kaldte jeg det en "venne ting". Jeg vil ha deg hos meg hele livet. Jeg vil du skal være min jente. Stemmen hans ble høyere og høyere.
- Du er det beste som har skjedd meg! han begynte å gråte
- Jeg vil ikke at du skal dra fra meg!
Du fikk frysninge over hele kroppen.
- Hvorfor skulle jeg dratt? Jeg er like glad i deg! du smilte mens en tåre rant ned skinnet ditt. Han løp bort til sengen og kysset deg. Du kysset tilbake.
- Så du ville aldri dratt fra meg? Han så på deg med store øyne.
- Aldri. Du er det beste i livet mitt. Du klemte hånden hans hardt
Han smilte til deg med ekte glede.

Han la seg i sengen din og dere sovnet. Dere sov som et ekte par. Han lå med armen rundt deg. Du følte deg trygg i armene hans.
Dette føltes bra.

BenefitsWhere stories live. Discover now