Benefits

Kapitel 39

Du og Hannah pluss Taylor satt i hagen til Hannah. Sommeren er halvveis over og sole er ikke like varm lenger.
-Nå kommer de! Hannah peker mot en bil. Det er Harry sin. Du kjenner den godt igjen.
Uten å tenke på glassene vedsiden av deg løper du dem i møte. Hopper over gjerde og springer ut på parkeringen.
Harry går ut av bilen like kjekk som alltid. Han åpner armene sine og du løper rett inn i dem. Den gode lukten av ham får deg til å smile.
Niall står med hendene i siden. Når du slipper take av Harry.
-Hva med meg? han slenger ut armene han også. Du smiler og gir ham en god klem.
-klar for å møte jentene? spør du.
De sukker begge to.
-Kom igjen! dere vet hva Taylor gikk gjennom, vis litt medfølelse! sier du på an bestemt mamma måte. Du viste de ikke ville være for glade, men de kan ikke bare ødelegge slik for alle.

Hannah og Niall finner tonen fort, nesten slik du viste alt ville bli. De er så like hverandre at dette må bli et nytt par. Harry holder armene sine rundt deg. Dere ser på solnedgangen. Det er vakkert.
-Hvor lenge blir hun? hvisker han.
-Til hun føler seg trygg. svarer du bestemt.
Han slipper taket.
-Hun bor ikke en gang i London, hun kan dra hjem og der er hun fakstik trygg!
Sukker ditt er dypt slik at Harry skal høre det godt. Fort snur du deg mot han.
-Prøv å ta det litt lettere, bli venn med henne igjen. Smiler du mens hendene dine hviler på skuldrene hans.
Han tenker
-Greit, men hun skal ikke ha noe part om barnet. Han kysser skinnet ditt mens han sier det.
En ekkel følelse spres fra magen og ut til fingene dine.
-Hmm ja..små ler du falskt.
Harry tar ansiktet ditt i hendene sine.
-Hva er galt?
Ukontrolert renner tårene.
-Barnet har død! du kaster deg rundt halsen hans.
De store hendene hans omfavner deg.
-Ro deg ned....hvisker han.
Sakte stryker han deg over hodet.
-Fortell meg hva som har skjedd.

Mens du forteller ser du at Harry blir mer og mer opphisset.
- Hvofor ringte du ikke?
- Jeg klarte ikke...svelget du
Han har roet seg ned.
-Men hva skal du gjøre?
-Det eneste jeg kan, ta abort. Du tar håret ditt bak ørene.
Han ser ned i bakken.
-Det er så trist, vi vet ikke en gang om det er gutt eller jente.
Du tar ansiktet hans i hendene dine for en gangs skyld og sier
-Vi kan få vite det, men du må låve meg at du kommer over dette. Vi kan få barn senere, når vi er eldre og da vil det mer sansynlig overleve.
Du har en bestemt stemme slik at han skal tro på deg.
Han ser deg lenge inn i øynene og hvisker
-Jeg elsker deg.

Den kvelden sov dere alle over hos Hannah. Taylor sov på gjesterommet deres. Hannah og Niall på Hannah aitt rom.
Du og Harry sov på et annet rom med en dobbel seng. Dette rommet ble aldri brukt siden de har 6 soverom og kun er 4 personer i familien.

Hannah pusset tenner sammen med deg. Hun virket helt i drømmeland. Hun stopper aldri å smile.
-Er du forelsket? Hvisker du med en liten latter i stemmen.
Hannah spytter ut pg snur seg mot deg
-Først må vi bli godt kjent og ha gått på en date så kan du spør meg igjen.
Du har en god følelse om Niall og Hannah, de kommer til å bli et flott par.
Taylor er en annen sak og Harry er ikke sepsielt fornøyd. Det merker du når dere skal legge dere.
-Hva gjør hun her sånn virkelig? Harry ligger på puta med armen sin under til støtte.
-Hun er redd som jeg sa før idag. Du er lei av å gjenta det.
Han sukker og slikker undeleppa si
-Jeg tror ikke på det, for som jeg sa bor hun ikke i London en gang som er hvor Toby er. Hadde hun dratt hjem hadde hun vært trygg! Han er hissig.
Du stryker ham i håret.
-Hun drar om ikke lenge...
Han smiler og kysser deg i pannen
-Jeg vil ha deg for meg selv, du er ikke så lett å dele.
Du ler av ham. Det er så søtt
-Jeg vil ikke deles heller...hvisker du.