Benefits

Kapitel 44

Denne dagen ble den værste. Alt ble forandret.
Taylor startet alt. Hun mener det ikke det er du sikker på, men det skjer pga henne.

-Bare hør på meg! Roper du fortvilt.
-Nei Alex, du stoler ikke på meg det ødelegger ganske så mye for oss! Han er sint. Det er den værste følelsen du kjenner til. At noen du er glad i er sint på deg.
-Du vil ikke forstå. Du setter deg ikke i mine sko! Følelsen av å måtte rive av ham hode og fulle det opp med dine tanker brenner inni deg.
Han rister på hode. Han går mot deg slikt at du er nødt til å se ham inn i øynene.
-Vet du hva? det vil jeg ikke og jeg akter ikke å gjøre det. Vi har vært gjenom dette før!
Han sier ikke et ord til. Helt rolig og bestemt tramper han ut av huset. Der står du alene på kjøkkenet.
Ingenting av dette hadde skjedd viss ikke Harry hadde vært så uforståelig mot deg.

Du setter deg på kjøkkenborde og hviler hode i hendene dine.
Hannah legger armen sin rundt deg
-Han vil forstå tilslutt.
Tårene renner
-Det er akkuratt det, han vil ikke prøve å forstå meg, han sa det selv. Du snufser og tar et dyp pust inn
-han er lei av å prøve å forstå.
Du klarer ikke sette ord på hvordan dette føles. Det er bare tomt uten følelsen av at Harry er glad i deg. Etter krangelen på kjøkkenet har han vært borte.
-Hva skal jeg gjøre? hvisker du
Hannah tar fram mobilen sin
-Jeg ringer ham, finner ham og får ham til å forstå. Han skal få litt vett i hode og jeg gir meg ikke før han er smart.
Hun sier det for å deg til å le.
Det eneste du gjør til svar er å nikke. Er ikke akkuratt i humør for å le.

Hannah pow
Stakkars Alex. Hun prøver jo bare å gjøre alt godt for alle.
Harry står langs sjøen. Sittende på brygga hvor dere alle badet noen dager siden. Shortsen hans er like blå som vannet. Tskjorten hans ligger rundt skuldrene hans. Han snur seg mot deg. Du setter deg ned med han.
-Du vet at jeg ikke vil dette mer. Han biter seg i leppa og rister på hode
-Hun vil bare godt...prøver du med en snill stemme.
Han tar av seg solbrillene sine.
-Vel, det virker som om hun dytter meg bort. Alt jeg sier gjør ikke noe bedre, hun stoler ikke på meg. Det virker som om hun er redd.
Øyenbrynene hans er hevet.
-Ta deg tid til å finne ut hva du vil. Men vær så snill og si at du ikke bare drar fra henne uten å snakke om det okei?! Sakte legger du armen rundt ham i en klem.
Han smiler til deg
-Jeg skal det.
Du kjenner hvir herlig det er her på brygga med solen i ansiktet.
-Men hva er hun redd for? mumler Harry etter en stund.
Er han dum? sakte forandres ansiktet ditt fra smil til hevet øyenbryn og et skeivt smil
-Du er det beste som har skjedd henne og vil ikke at noen andre skal ta deg.
Harry tar på solbrillene igjen
-Så hun kan ha Toby og andre gutter etter seg, men jeg kan ikke ha en venn når jeg trenger det?
Du hører på stemmen hans at han er virklig pissed.
-Det var ikke helt sånn da, hun mente ikke for at han skulle like henne. Og du dro til Taylor i fulla. Du gjør masse shit i fulla.
Du nikker mens du sier det, for å liksom bekrefte at det er bare ikke noe du gjør.

Harry pow
Du halvsmiler mot Hannah.
-Du vet, det er vansklig å forstå henne hvis hun ikke forstår meg. Hun dro jo fra meg. Da var Taylor der for meg.
Hannah nikker
-Jeg forstår deg, det eller sitvasjonen.
-Jaha? Det virket ikke som om hun fattet det.
Hannah stryker deg på armen
-Alex dreper meg for å fortelle dette men, du er den hun vil gifte seg med. Selvom hun sa hun ville vente var det fordi du er enda en superstjerne. Hun tenkte det ville ødelegge for deg.
Munnen din åpner seg
-Helt sant?!
Hannah ser helt seriøst på deg
-Ja! tenk så fine unger dere hadde fått!
Nå kan du ikke holde deg, latteren din spruter ut. Så lenge siden du har hatt en god latter nå.
Det går opp for deg nå, Alex er den eneste for deg. Du ble bare opprørt når hun ikke stolte på deg.
Fort tar du på den tskjorten din. Etter ett sekund er du på bena og løper mot Hannah sitt hus.
-Hvor skal du? roper Hannah
Like fort som du forsvant stopper du
-Alex og jeg skal gifte oss!

Framme ved huset så du Niall.
Han stoppet deg ved kjøkkenet
-Hva har skjedd med dere? Man hun er knust!
-Jeg har innsett det nå, hva hun er redd for. Jeg var bare sur fordi hun ikke stolte på meg. For gode grunner.
Du legger hendene dine på skuldrene hans
-Jeg skal gifte meg med henne. Hun er alt for meg.
Niall er helt seriøs, men så revner masken hans
-Go get her!

Alex
Tårene er borte. Du kjenner du vil gråte, men det er tomt.
Du ligger bare her i sengen og tørker ut.
Døren knirker. Det åpnes så vidt, en liten sprekk.
-Niall? Den rustne stemmen din sprekker som en gutt i stemmeskifte.
Det eneste du kjenner er madrassen under deg,puten bak hode ditt og hjertet ditt i biter.
Du skulle aldri ha blitt så sur på ham, han lyver aldri til deg og de kyssene har Taylor stått for.
-Alex? Den stemmen er ikke Niall sin.
Sakte løfter du hode. Der står han i døråpningen. Fort setter du deg opp på sengekanten.
-Er det skjorten du vil ha tilbake?
Harry rister på hode og små ler litt
-Den ser bedre ut på deg....
En kribling i magen din starter smått og sprer seg i hele kroppen.
Han setter seg vedsiden av deg
-Jeg er så så så lei meg. Jeg burde ikke gått til Taylor når jeg vet hun har kysset meg før. Han tar hånden din.
-Vær så snill ikke la dette ødelegge for oss.... Mer får han ikke si før du kaster deg over ham og leppene deres møtes.
Det bare sprenger inni deg, alle følelsene dine eksploderer ut.
-Jeg skal aldri la noe ødelegge for oss... smiler du med leppene dine 1cm fra Harry sine.
Han er så pen,søt,perfekt og du elsker han.