Benefits

Kapitel 38

Du får lyst til å gråte. Men hva hjelper det?
-Hun burde ikke jobbe her! Man slenger bare ikke ut slikt. Hannah er mer opprørt enn deg.
-Det eneste jeg kan gjøre er å komme til abort og bare glemme hele dette året. Det har vørt helvette. Sier du rolig.
Hannah ser oppgitt på deg
-Hva skal du ikke en gang få la dem høre? De kan ikke gjøre sånn. Hun får en tåre i øyet.
-Vil du ikke en gang vite hva kjønn det er?
-Vi kommer tilbake senere. Jeg vil bare ha Harry nå.
Du kjenner det stikker i hjere med tanke på ham. Du savner han sånn. Han gjør alt så mye bedre.
Hannah nikker forståelsesfult
-Selvfølgelig.

Dere kommer dere ut av rommet. Nå har du skiftet til koseklær. Joggebukse og en topp. Istedenfor den hvite kjole tingen du våknet i.
På vei ut dørene forbi resepsjonen til sykehuset stopper Hannah.
-Jeg må bare fikse noe. Vent ute for og nyt sola.
Du gir henne et ironisk blikk
-Ja nå kan jeg sole meg i joggebukse å få det skille!
Hun ler falskt
-Ha-ha-haa! Det tar ikke lang tid.

Du sitter utenfor og kjenner varmen. Det er herlig. Deilig å være hjemme. Det er så rolig her i utkanten av London. Det er litt bondegår aktig. Men samtidig ikke langt unna London.
Hannah kommer å setter seg med deg
-Skal vi dra hjemover? spør hun.
-Skal vi ikke kjøpe is og nyte dagen? Som i gamledager? Smiler du

Når dere var mindre pleide dere henge i sentrum og kose dere. Dere kjøpte is, så på klær og bare nyte sommerdagene.

Mens dere satt på en cafe kom noen jenter bort. De var ca 13 år veldig søte og spurte
-Er du kjæresten til Harry? Spurte den ene.
Du så på Hannah. Hun forstod hva du ville. Det var ikke meningen at noen skulle vite om det, men hvordan skald et gå? Harry er verdenskjent.
-Ja. Og vi må gå jenter så ha oss unskyld. Hannah reiste seg tok deg i armen, vinket til dem og gikk.
Når dere kom litt nedover gaten ringte mobilen din.
-Hallo? sa du uten å se hvem som ringte.
-Alex! jeg er redd. Toby er gal! Det var Taylor. hun skrek og gråt.
Du måpet
-Hysj...ro deg ned. Okei? Han kan ikke ta deg. Du hørte hun pustet lettet ut.
-Jeg er helt alene. Jeg oppholdt meg bare i London for å møte Harry. men han vil ikke ha meg. Hun snakket med en gråten stemme.
-Taylor, du må gå videre. Hun svarte ikke
-Du kan komme å være med meg og bestevennen min en stund, til du føler deg tryggere? Du og Taylor kom godt overens så dette kan bli bra.
Taylor er stille en stund så hvisker hun
-Det hadde vært herlig.
-Flott! jeg tekster deg hvor vi bor så du kan komme deg bort. Du smilte for deg selv nå.

-Siden du har framme mobilen kan du likeså godt svare Harry? Hannah smiler til deg.
Åneeei. Harry du hadde glemt han.
fort tar du fram mobilen og skriver
'Savner deg;* Jeg og Hannah venter, du vet hvor du skal komme.'
-Stakkar. jeg brukte jo 100 år på å svare. Ler du
Hannah smiler fortsatt
-Du har en tedens til å glemme hva du skal gjøre.

Hannah ser ned i bakken også ser hun opp på deg.
-Hva skjer? Spør du
-Hæ? emm nei jeg bare... hun ser ned i bakken igjen
-hva om Niall ikke liker meg? nesten hvisket hun.
-Tro meg, det vil han! Du tar henne i hånden.
-Du er den mest fantastiske jenta jeg kjenner!
Hannah smiler nesten ekte.
-Kan vi komme oss hjem? det har vært en litt rar lang dag.
Det sier Hannah? det var ikke hun som ble slengt i tryne at barnet hennes var dødt. men du forstår henne
-Ja, la oss gjøre ferdig jentekvelden.

Harry's pow
-Ååå HARRY! du hører Niall rope.
-Det er dama diii!
Du løper inn til ham. Dere er på et slags sofa rom. Dere skal snart på en photoshoot her i L.A.
-Få den! ler du mens du griper etter mobilen din.
-Bare viss du leser den høyt. Sier Niall med den plagende stemmen sin. Han prøver å få deg til å bli flau.
Du svarer ikke en gang, bare grabber den til deg.
Mens du svarer hører du en som plystrer
-Whowho! Du smiler mot mobilen!! Hva skrev hun daaaaa? Niall hever øyenbrynene opp og ned.
Du kan ikke la være å smile
-Hun savner meg.
Niall rufser i håret ditt
-Aw! se på deg lille gutt, forelsket og greier.
Dere ler en godt stund, snakker om jenter og alt annet. Dette har du savnet med Niall. Han har blitt mer imøtekommen nå. Det er bra.
For ikke så lenge. Taylor tekster deg.
'Gleder meg til å tilbringe ferien med deg og kompisen din. Jenta de inviterte meg bort. Hun skal hjelpe meg å komme over et stort sjokk. vi snakkes!'
Niall sitt ansikt forandres helt når du leser det høyt.
-Den måten hun bare skal ødelegge og irritere oss! Hvorfor? Niall ser frustrert ut og det var han. Du vet akkuratt hva han mener. Hun gjør alt i sin makt for å gjøre dere sinte. Hva som var poenget med det vet dere ikke.
-Vi får nok vite det når vi besøker dem. Sier du så rolig du klarer.